Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Covering sweet cherry trees (Prunus avium L.) with plastic prior to harvest is used to prevent fruit cracking. The most commonly used covering system in Norway is a frame of wooden poles, which support a three-wire system. Removable plastic sheets lying as a flat roof above the trees are connected to the wires. Covering for 3 weeks prior to harvest reduced fungal fruit decay from 10 to 1% and from 50 to 10% in two years, respectively. Important fungal diseases causing fruit decay in Norway are brown rot, gray mold, bitter rot and Mucor rot. By covering the trees for five to six weeks prior to harvest (commercial practice is three to four weeks), one to two fungicide applications could be omitted. If the trees were covered all the time from flowering to harvest, all fungicide applications could be omitted without any increase in fruit decay. Extended periods of covering did not lower fruit quality. Sweet cherries are most susceptible to fruit decaying fungi during flowering and towards harvest. In a series of experiments, fruits were covered at those two periods and left uncovered during the less susceptible green fruit phase (ca. 5 weeks). Covering could replace fungicide sprays without any increase in fruit decay, but leaving out fungicide sprays on uncovered green fruits increased the amount of brown rot in three of four experiments. From numerous experiments we will conclude that use of rain protective cover is a powerful alternative to fungicide applications in sweet cherry.
2004
Sammendrag
I løpet av de siste årene har hybridrugsorter erstattet populasjonsrugen Danko på store deler av rugarealene i Norge. Samtidig har rugdyrkingen gått fra å være en mer ekstensiv produksjon til å bli en mer intensiv kornproduksjon. I tillegg til at rugen er utsatt for soppangrep om vinteren, og vekstfølgesjukdommer som rotdreper, er den mottakelig for en rekke sjukdommer på bladene, slik som mjøldogg, gråøyeflekk og septoria. I 2002 ble det startet en forsøksserie for å undersøke viktigheten av å bekjempe sjukdommer ved intensiv dyrking av hybridrug. Resultatene for to års forsøk viser at en i middel har fått lønnsomme avlingsutslag både for en tidlig (BBCH 31-32) og en noe seinere behandling (BBCH 37-39) i hybridrug. Avlingsutslaget for behandling er imidlertid noe mindre for hybridrug enn for høsthvete. I åkre hvor en forventer høyt avlingnivå er sopbekjempelse i hybridrug aktuelt. Dette forsterkes ytteligere i ensidige kornomløp med mye høstkorn og ved værforhold som er gunstig for soppangrep.
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra fire feltforsøk med kontaktgjødsling til bygg og hvete. Forsøkene lå på Apelsvoll sommeren 2003. Forsøkene bekrefter tidligere resultater fra kontaktgjødslingsforsøk. Kom det rikelig med regn i spiringsfasen observerte en ingen forskjell i spiring mellom tradisjonell radgjødsling og kontaktgjødsling når gjødsla ble gitt i form av 21-4-10. Kontaktgjødsling med Kalksalpeter" ga heller ikke synlig forsinket spiring, men ga en avlingsnedgang og forsinket modning i både bygg og hvete. Kom det ikke nedbør mellom såing og spiring (sein såing), bserverte en forsinket spiring ved kontaktgjødsling. Forsinket spiring førte ikke til avlingsnedgang, noe som kan skyldes gode buskingsforhold. For leddet som fikk kontaktgjødsel med Kalksalpeter" var spiringsproblemene større enn ved tilsvarende mengde N i 21-4-10, og en fikk avlingsnedgang og utsatt modning. Noe av avlingsnedgangen kan skyldes mangel andre næringsstoffer som P og K
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra feltforsøk med nakne bygg- og havresorter. Resultatene kan sammenfattes slik: To nakne byggsorter ble testet, NK95003-8 og SWGodiva, sammen med to vanlige sorter, Ven og Iver. NK95003-8 hadde høyest avling av de to nakne byggsortene. Gjennomsnittsavlinga til NK95003-8 var på 420 kg/daa, tilsvarende 84 % av avlinga til Ven. NK95003-8 var også noe tidligere moden enn SWGodiva. Ekstra N-gjødsling om våren til bygg har hatt sikker virkning på proteininnhold, vanninnhold ved høsting og strålengde. Det ble ikke funnet samspill mellom byggsort og gjødsling. I forsøkene med havre inngikk de nakne sortene Bikini og NK00117, og de to vanlige sortene Lena og Belinda. De to nakne sortene hadde lik avling begge årene, i gjennomsnitt 378 kg/daa, dvs. en avling på 71 % av avlingsnivået til Lena. Ekstra N-gjødsling om våren til havre ga signifikant virkning på avling, proteininnhold og strålengde. Materiale fra fire feltforsøk i havre og fire i bygg i 2002 ble analysert for kjemisk innhold. Innholdet av protein og stivelse var klart høyere i de nakne sortene enn i de vanlige sortene. Innholdet av NDF (fiber) er knyttet til skallet, og var dermed høyest hos de vanlige sortene. I tillegg til Kjeldahl-N, stivelse og protein, ble det i havre også analysert for fettinnhold og fettsyresammensetning. De to nakne sortene inneholdt mer fett enn de vanlige sortene, selv etter avskalling.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra forsøk med vårrapssorter og svovelgjødsling. De tre sortene Wildcat, Sponsor og Eagle var med begge årene. Det ble ikke funnet signifikante avlingsforskjeller mellom disse tre sortene. En tendens til at Wildcat er den tidligste sorten. Ekstra svovelgjødsling ga ingen utslag på avlinga, men signifikant tidligere modning når det ble gitt et tillegg på 0,4 kg S/daa sammen med grunngjødslinga om våren. Det ble ikke funnet utslag på tidlighet for samme mengde ekstra svovel gitt ved blomstring.
Sammendrag
Sweet cherry trees sometimes suffer from dieback symptoms under Scandinavian growing conditions. Some combinations of cultivars and rootstocks are more susceptible to this than others. The graft union between a rootstock and a scion is a junction between two different tissues. Differences in tissue development in the union may provide a mechanistic explanation of inhibiting transport of water and nutritional substances and likely inhibit growth of the scion. In order to investigate the relationship between growth and the amount of functional xylem tissue of potted sweet cherry trees, an experiment was conducted during 2002-2003. One year old field budded and bench grafted (from green house) sweet cherry trees of the cultivars Van, Ulster and Lapins in all combinations of the three rootstocks Prunus avium seedling, Colt and Gisela 5 were grown in pots for two growing seasons. After shoot extension had terminated when trees were in full leaf the second year, the total growth of the different parts of the trees and the quantification of functional area using safranin staining were conducted. The total mass production (tree dry weight, the length of two year old wood and number of leaves) was significant larger in the budded trees. Similarly the trunk cross sectional area was significant larger 10 cm above and in the middle of the graft union, but not 10 cm below. The Colt trees were the most vigorous followed by the seedling and Gisela 5. Small differences between the different cultivars were registered. Xylem staining with aqueous safranin combined with quantitative image analysis showed that the rootstock stem had a higher proportion of stained tissue than the scion stem. Sections taken in the middle of the graft tissue and above showed that the proportion of stained tissue declined proportionally with the distance from the roots. The total area of stained stem xylem was larger for the two vigorous rootstocks compared to Gisela 5. Small differences were observed between cultivars and propagation methods.
Sammendrag
Trees of `Discovery" apples growing on dwarf and semi-dwarf rootstocks were assessed in field trials at two sites (western and eastern Norway) at 60° North. The rootstocks included two selections of M.9 (EMLA, RN.29), two from the Polish (P) series (P.59, P.60), three from the Geneva (G) series (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Trees were planted in the spring 1997 as two years old feather trees, spaced 1.5 x 4 m, trained as slender spindles and evaluated for five subsequent years. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. P.59, G.78730-026 and M.9 RN.29 produced the smallest and G.30 and G.202 the largest trees as measured by trunk cross-sectional area. P.59 and G.30 had the greatest yields per tree, followed by G.202, P.60 and M.9 EMLA. Trees on P.59 were the most yield efficient followed by the two M.9 clones. The fruit density measured as number of fruits per trunk-cross-sectional area showed similar results. The different rootstocks affected little the fruit weights. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag