Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Economic externalities of mitigating measures to reduce sheep losses to carnivores are not sufficiently addressed in Norwegian nature management. Evaluating such measures involves a "scale” problem: outfield (i.e. open range) grazing sheep have quite small home ranges, large carnivores from hundred to several thousand km2. Because these ranges are a different order of magnitude, exposure to mitigating measures taken in any sheep home range area might influence predatory behaviour outside that area. These external effects impact on society, the environment and other farmers and could outweigh any advantages. Scale consideration is of crucial importance in designing field research projects to explore such issues.
Sammendrag
Utveksling av engvekstsorter mellom Nordvest-Russland og Norge kan være av interesse, og dyrkingsverdien av noen russiske sorter ble prøvd under norske forhold. En sort fra hver av artene timotei, hundegras, engsvingel og rødkløver utviklet ved Kotlas forsøksstasjon, Arkhangelsk, ble sammenlignet med tilsvarende norske materialer i feltforsøk ved Planteforsks forskingsstasjoner Vågønes og Løken. Over en engperiode på tre år, framkom det ingen store forskjeller mellom russiske og norske sorter verken i avling eller fôrkvalitet. Generelt var sortene fra russisk foredling noe mer sørlig tilpasset. I forhold til godt tilpassede norske sorter, ga den russiske timoteisorten ’Severodvinskaja 18’ litt mindre totalavling, engsvingelsorten ’Severodvinskaja 130’ lik avling, og hundegrassorten ’Dvina’ litt større tørrstoffavling. Både norske og russiske rødkløversorter var generelt for lite vintersterke, og den russiske sorten ’Kotlasskij’ viste omtrent samme relativt låge overvintringsevne som den tetraploide sørnorske sorten.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effekten av tørket eller ensilert bygg (Arve) på fôropptak, melkeproduksjon og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i to eksperimenter i Nord-Norge. I det første forsøket fikk to grupper enten 40% eller 10% kraftfôr (bygg) per ku og år beregnet på energibasis. Grassurfôr ble gitt etter apetitt. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt og resulterte i omtrent samme fôropptak og melkeproduksjon. Kyr i gruppen med 10% bygg hadde lavere konsentrasjon av protein i melka enn kyr med 40% bygg. Smakeligheten av bygg var generelt lav og flere kyr hadde rester i hele forsøksperioden. Det andre forsøket var designet som et latinsk kvadrat med tre behandlinger. Eksperimentet ble gjennomført for å vurdere effekten av konserveringsmetode for bygg på melkekvalitet. Kyrne fikk grassurfôr ad libitum og 5,8 kg TS av bygg konservert ved enten tørking, ensilering med melasse eller ensilering med konserveringsmiddel som inneholdt propionsyre. Alle metodene konserverte bygget godt og ingen negative effekter av ensilert bygg ble observert.
Sammendrag
Effekten av tre ulike konserveringsmetoder for bygg på fôropptak og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i et fôringsforsøk med cross over design med tre perioder á en uke. Kyrne ble tildelt 6,0 kg TS (førstekalvskyr 5,0 kg TS) av enten tørket bygg (Arve), valset bygg ensilert med melasse, eller valset bygg ensilert med syrer. I tillegg til bygg ble kyrne tildelt grassurfôr ad libitum og en mineral/vitamin-blanding. Forsøket ble gjennomført i Bodø i mars 2004. Alle de tre metodene konserverte bygget godt. Konserveringsmetoden hadde ingen innvirkning på det totale fôropptaket. Kyrne var i sen laktasjon og melkeproduksjonen var lav, men det var ingen forskjell i ytelse mellom konserveringsmetodene for bygg. Innholdet av råprotein var lavt i grassurfôret og derfor også i den totale fôrrasjonen. Dette resulterte i ekstremt lavt innhold av ammonium i vomma. Når kyrne fikk bygg ensilert med syrer hadde de et noe lavere proteininnhold i melka enn når de fikk tørka eller melasseensilert bygg. Bare én av 12 prøver av kveldsmelk fra kyr som fikk bygg ensilert med melasse hadde redusert sensorisk kvalitet. Følgelig ble, i motsetning til tidligere forsøk, ingen negative effekter av ensilert bygg på sensorisk melkekvalitet observert.
Sammendrag
Effekten av høstetid for økologisk eng i Nord-Norge på sammensetning av fettsyrer i melk ble undersøkt i et fôringsforsøk med melkekyr. Tidlig høsting av økologisk eng økte ytelsen og protein% i melk. Normal høstetid ga høyere fett% og en antatt helsemessig gunstigere sammensetning av melkefettet. Dette skyldtes bedre forhold mellom mettet og umettet fett samt mer CLA og transvaccensyre (C18:1t11). Innholdet av alfa-linolensyre (C18:3c9,12,15), og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer var gunstigst i melk fra tidlig høsta gras.
Sammendrag
Ensilert bygg ble sammenlignet med tørket bygg som eneste kraftfôr til melkekyr i økologisk landbruk. Melkeproduksjonen har vært moderat i gruppen med 40% kraftfôr og lav i gruppen med 10% kraftfôr. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt, med antydning til mugg på toppen av sekker med det ensilerte. Begge fôrslag hadde omtrent samme virkning på fôropptak og produksjon. Det har vist seg at bygg alene er for lite smakelig når det gis større mengder. Proteininnholdet i bygg var for lavt når det ble gitt som eneste kraftfôr til et surfôr med lavt proteininnhold.
Sammendrag
The Norwegian agri-food sector is under transformation, and as part of this the contractual relations between the various parts of the sector are rapidly changing. The purpose of this paper is to answer two questions: • How can these changes be explained? • What changes can be expected in the future? The analysis is based on insight from new institutional economics. The starting point is that the relations between agents depend on institutions and governance structure. Changes in one or both will influence the contractual relations. The paper focuses on relations between primary producers and first hand buyers of agricultural products. However, since changes at this part of the value chain is influenced by what happens down-stream, we take developments in down-stream parts of the chains into account as far as we find it relevant. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag