Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mats HöglindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Samtlige øyer i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde ble vegetasjonskartlagt i 2011 for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble over 400 øyer kartlagt i 2011. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Marine Bioproducts AS, i samarbeid med Bioforsk, fekk støtte frå Regionalt Forskingsfond Vest til forprosjektet "Marine bioaktive peptidar for økologisk jordbruk". Ein viktig del av forprosjektet var å prøva om marine bioaktive peptid frå laksemuskel kunne ha verknad på plantevekst og kvalitetsfaktorar i bær.
Sammendrag
Luserne (Medicago sativa L.) er ein fôrvekst med stort avlingspotensial, og tilpassa sortar greier seg godt i låglandet i Sør-Norge. Luserne krev god jordstruktur og høg pH i jorda for å trivast, og frøet må smittast med rett type bakteriekultur før såing. Nitrogenfikseringa kan bli høg der arten trivst. Fôrverdien er høgast på ungt stadium, og energiverdien går raskt ned med aukande stengelutvikling. Proteinverdien er generelt høg. Norsk foredlingsmateriale er meir hardført enn utanlandsk plantemateriale, og nye foredlingslinjer (LøLu9822, LøLu9823) har gjort det betre i forsøk enn sorten "Live". Linja LøLu9821 ser ut til å vera mest hardfør. I forskingsrådprosjektet "Engbelgvekstar - dyrking - klima" blir ulike lusernelinjer prøvt i utkanten av mulig dyrkingsområde, og dyrkingsteknikk til luserne blir nærmare undersøkt på Bioforsk-stasjonane Apelsvoll, Løken og Tjøtta.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag