Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kartlegging av 17 kartfestede lokaliteter som antas å kunne være slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Lokalitetene er meldt inn for kartlegging av grunneiere og/eller kommuner. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Av 17 lokaliteter som ble undersøkt ble 10 lokaliteter registrert som slåttemark. Av disse ble 2 lokaliteter verdsatt til verdi A, 6 lokaliteter verdsatt til verdi B og 2 lokaliteter verdsatt til verdi C. 4 lokaliteter ble registrert som naturbeitemark og 3 lokaliteter registrert som fulldyrket mark. Det ble ikke påvist rødlistearter for karplanter på lokalitetene.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplaner for 13 lokaliteter med slåttemark i Sunndal kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. De 13 lokalitetene ligger innenfor Møre og Romsdal sitt utvalgte kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal. Lokalitetene er tidligere registrert i perioden 1994-2003, og det er her gjennomført en oppdatering av grenser, områdeskildring og verdisetting for lokalitetene. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker, en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Områdets geografiske beliggenhet gir et preg av kontinentalt klima. Dette har i kombinasjon med intakte slåttemarker som har bevart tradisjonell skjøtsel fram til i dag, resultert i forekomster med artsrike tørreng-samfunn - en vegetasjonstype som er sjelden i Møre og Romsdal.

Sammendrag

Produktiviteten i norsk jordbruk aukar, slik produktiviteten gjer i mange lands jordbruk. Produktivitetsvekst fører til at kostnadene vert mindre per produsert eining, og at produsentane vil produsere meir til ein gitt pris. Gjennom marknadskreftene kan fordelen av produktivitetsframgang bli fordelt mellom grupper i samfunnet. Hovudspørsmålet for denne analysen er: Kven får nytten av produktivitetsframgang i jordbruket? Svaret er at det kjem an på korleis prisdanning og marknadsforholda er. Under rimelege føresetnader er det likevel god grunn til å meine at ein stor del til slutt hamnar hos forbrukarane eller som redusert realverdi på tilskot til jordbruket.

Sammendrag

An interdisciplinary study, based on downscaled climate change scenarios and interviews with local farmers in Northern Norway, has assessed biological and agronomic effects of climate change, and interaction with political, economic and social factors. The study confirms that farmers are facing complex challenges. Negative effects from climate change combine with other challenges.