Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Answers to survey asking for suggestions for new products in EU's new regulation for fertilisers. Fish sludge is suggested as material in compost and digestate, and a summary with references is provided.
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Tatiana Francischinelli Rittl Peter Dörsch Trond Henriksen Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian Øygarden Laila Aass Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Jakob Geipel Bente Aspeholen ÅbySammendrag
Prosjektet har utredet metodikk og bruk av indikatorer som kan dokumentere gjennomføring og effekt av tiltak som er aktuelle for jordbrukets klimaavtale, og som en enten ikke har etablert metodikk for eller som en ønsker å måle og framstille på alternative måter. Rapporten omhandler systemer og systemgrenser for å beregne utslipp, og effektiviseringstiltak som reduserte utslipp pr produsert enhet for plante- og husdyrproduksjon. Det er vurdert faktorer som påvirker effektivitet, indikatorer og muligheter for å kunne dokumentere endringer. Det gjelder arealeffektivitet, nitrogeneffektivitet, fôreffektivitet og forbedringer i svineproduksjonen. Rapporten omhandler spesielt koblinger mellom plante- og husdyrproduksjon og hvordan tiltak i en produksjon kan få effekt både for plante- og husdyrproduksjonen. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Till Seehusen Børge Holen Hugh Riley Ruth Dill-Macky Simon G. Edwards Guro BrodalSammendrag
Frequent occurrences of high levels of Fusarium mycotoxins have been recorded in Norwegian oat grain. To elucidate the influence of tillage operations on the development of Fusarium and mycotoxins in oat grain, we conducted tillage trials with continuous oats at two locations in southeast Norway. We have previously presented the content of Fusarium DNA detected in straw residues and air samples from these fields. Grain harvested from ploughed plots had lower levels of Fusarium langsethiae DNA and HT-2 and T-2 toxins (HT2 + T2) compared to grain from harrowed plots. Our results indicate that the risk of F. langsethiae and HT2 + T2 contamination of oats is reduced with increasing tillage intensity. No distinct influence of tillage on the DNA concentration of Fusarium graminearum and Fusarium avenaceum in the harvested grain was observed. In contrast to F. graminearum and F. avenaceum, only limited contents of F. langsethiae DNA were observed in straw residues and air samples. Still, considerable concentrations of F. langsethiae DNA and HT2 + T2 were recorded in oat grain harvested from these fields. We speculate that the life cycle of F. langsethiae differs from those of F. graminearum and F. avenaceum with regard to survival, inoculum production and dispersal.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Lars T. Havstad Ellen Johanne Svalheim Trond Olav Pettersen Ove Hetland Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christina Fischer Hans Martin Hanslin Knut Anders Hovstad Marcello D'Amico Johannes Kollmann Svenja B. Kroeger Giulia Bastianelli Jan C. Habel Helena Rygne Tommy LennartssonSammendrag
Roadsides, in particular those being species-rich and of conservation value, are considered to improve landscape permeability by providing corridors among habitat patches and by facilitating species' dispersal. However, little is known about the potential connectivity offered by such high-value roadsides. Using circuit theory, we modelled connectivity provided by high-value roadsides in landscapes with low or high permeability in south-central Sweden, with ‘permeability’ being measured by the area of semi-natural grasslands. We modelled structural connectivity and, for habitat generalists and specialists, potential functional connectivity focusing on butterflies. We further assessed in which landscapes grassland connectivity is best enhanced through measures for expanding the area of high-value roadsides. Structural connectivity provided by high-value roadsides resulted in similar patterns to those of a functional approach, in which we modelled habitat generalists. In landscapes with low permeability, all target species showed higher movements within compared to between grasslands using high-value roadsides. In landscapes with high permeability, grassland generalists and specialists showed the same patterns, whereas for habitat generalists, connectivity provided by high-value roadsides and grasslands was similar. Increasing the ratio of high-value roadsides can thus enhance structural and functional connectivity in landscapes with low permeability. In contrast, in landscapes with high permeability, roadsides only supported movement of specialised species. Continuous segments of high-value roadsides are most efficient to increase connectivity for specialists, whereas generalists can utilize also short segments of high-value roadsides acting as stepping-stones. Thus, land management should focus on the preservation and restoration of existing semi-natural grasslands. Management for enhancing grassland connectivity through high-value roadsides should aim at maintaining and creating high-value roadside vegetation, preferably in long continuous segments, especially in landscapes with low permeability.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbrukets kulturlandskap er i stadig endring, og mellomrommene mellom dyrket areal og andre typer areal er fremhevet som viktige for biomangfold for pollinerende insekter. I Europa er hovedtrenden en intensivering i landbruksdrifta og dermed et press på disse viktige områdene. I Nord-Norge derimot foregår det en ekstensivering av landbruket – driften opphører. Hva kan det ha å si for mellomrommene og leveforholdene for våre pollinerende insekter?
Sammendrag
Det er mange forhold som har betydning for hva vi regner som et godt utmarksbeite. For mange bønder er praktiske og arbeidsbesparende hensyn viktig. Men, skal en vektlegge produksjon og tilvekst på beitedyrene, er det de naturgitte forholdene som må vektlegges. I utmarka gjelder de samme prinsippene for avdrått som på innmark og i fjøset. Det er kvaliteten på fôret som er bestemmende. Skal en oppnå god avdrått fra utmarksbeitene må de beste arealene utnyttes.I denne podcasten snakker Finn-Arne Haugen og Ellen Elverland om hvordan man kan vurdere kvaliteten på utmarksbeitet på en enkel måte. Vi besøker også Gustav Karlsen som er rådgiver i NLR Nord-Norge på Vestvågøya i Lofoten. Der er kulturlandskapet formet av beitedyr over mange hundre år og store deler av utmarksbeitet har høy kvalitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.