Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Coastal spruce forests of central Norway harbour a unique assemblage of epiphytic lichens and are given high priority with respect to conservation of biodiversity. To assess the historical impact of logging during the last 100-150 yrs, 31 remnant stands were studied by means of tree-ring analysis of 2199 trees and the decay stage of 1605 stumps. No stands had been clear-cut, but all had been selectively logged at least twice during the last 150 yrs. Total harvested timber volurne ranged from 65 to 409 m3ha-1 (31-124 % of present-day standing volume) and the selective logging kept standing volume low (40-200 m3ha-1) during 1890-1930. Present-day stand characteristics were strongly correlated with site productivity and topographic position within the ravine valleys. Low amounts of dead wood at sites with high historical logging activity was the only consistent relationship found after covariance of site productivity, topographic position and deciduous trees were taken into account. The results indicate that old-growth stand characteristics, such as reversed J-shaped age distributions and dead wood in advanced decay ciasses, can be obtained 100-150 yrs after intensive selective logging.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra registreringer i to forsøk med 100 kontrollerte parkrysninger av vanlig gran, der formålet var å studere overlevelse, vekst og kvalitet for å gi grunnlag for utvalg av familier til produksjon av juletrær med høy kvalitet. Resultatene viser at det kan være god økonomisk gevinst ved å bruke frø fra foredlet materiale framfor å bruke handelsfrø til juletredyrking. Det poengteres at avkom fra disse krysningene bare anbefales brukt på Vestlandet og i lavereliggende strøk opptil 300 m o.h. på Østlandet. Lavereliggende områder på Sørlandet er også et sannsynlig bruksområde. Et felt ligger omkring 90 m o.h. på Hoxmark i Ås kommune. Det andre feltet ligger 30-40 m o.h. i Ølve i Kvinnherad kommune. Krysningene besto av 20 foreldrekloner; 10 av norsk og 10 av østeuropeisk opprinnelse. Krysningene fulgte en faktoriell plan, med fem kloner som mødre og fem kloner som fedre fra hvert opprinnelsesområde. Feltet i Ølve hadde i tillegg 22 kontrollsorter av vanlig gran, vesentlig av handelsfrø fra Norden, Mellom-Europa og Øst-Europa. Bedømmelse av juletrekvaliteter ble foretatt etter åtte og ni vekstsesonger fra frø, for henholdsvis Hoxmark og Ølve. Alle trær i feltene ble registrert med overlevelse, høyde og høydetilvekst de tre siste årene. For alle trær med høyde 1 meter eller mer registrerte en også største trebredde, antall greiner i øverste krans og antall internodiegreiner på fjorårets toppskudd, samt eventuelle skader og feil. Overlevelsen for krysningene var i gjennomsnitt 91 % i Ølve og 94 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var overlevelsen i gjennomsnitt 90 %. Andel juletrær av alle planta trær, var for krysningene i gjennomsnitt 23 % i Ølve og 17 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var gjennomsnittet 18 %. I disse kontrollsortene var gjennomsnittlig juletreandel 22 % blant de nordiske sortene og 15 % blant de mellom- og østeuropeiske. De tre beste krysningene ga en andel med juletrær mellom 45 og 55 % for Hoxmark og mellom 43 og 45 % for Ølve. De tre beste kontrollsortene i Ølve ga en andel med juletrær mellom 25 og 30 %. De norske og norsk-østeuropeiske krysningene hadde høyere juletrefrekvens enn de østeuropeiske krysningene i Ølve. På Hoxmark hadde trærne større høyde og høydetilvekst de tre siste årene enn trærne i Ølve. Skjev og krokete stamme var den viktigste årsaken til vraking. Luseskade, som skyldtes grangallelus, var en vanlig skade på Hoxmark. De to beste krysningene i Ølve ga 17 %-poeng (fra 28% til 45 %) høyere juletreandel enn den beste proveniensen av kontrollsortene. Omgjort til dagens prisnivå på juletrær, kan dette gi en merverdi på ca. 9.500 kr/daa til produsent ved salg til grossist eller ca. 19.000 kr/daa til produsent ved direkte salg til forbruker.
Forfattere
Jogeir N. StoklandSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold med vekt på kulturlandskapet er foretatt i Ski kommune. Til sammen 181 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 19 ulike naturtyper. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 51 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 45 er rangert som viktige mens 81 kun har lokal verdi (4 lokaliteter ble ikke klassifisert). En høy andel dammer ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt. Denne omfatter 3 direkte truede arter, 12 sårbare arter, 17 hensynskrevende arter, 2 overvåkingsarter og 17 sjeldne arter.