Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Kjell AndreassenSammendrag
Artikkelen er en gjennomgang av enkelttremodeller, og gir en presentasjon av to modeller konstruert for norsk furuskog.
Sammendrag
Genetic associations between initiation of embryogenic tissue (ET) and susceptibility to the phytopathogenic fungi Ceratocystis polonica (Siem.) C. Moreau and Heterobasidion annosum (Fr.) Bref. in Norway spruce have been studied by initiating ET from zygotic embryos of mature seeds collected from 19 clones tested for susceptibility to the pathogens in a clonal field trial.Initiation frequencies varied significantly among clones (families), ranging from 12 to 56%. The family variance component accounted for more than 40% of the total variance in initiation frequency of ET. The estimates of broad-sense heritability of fungus susceptibility of the clones ranged from 0.12 for length of phloem necrosis after low-density inoculation with H. annosum to 0.55 for blue-stained sapwood after mass inoculation with C. polonica.None of the susceptibility measures showed any phenotypic correlation with initiation of embryogenic tissue. Genetic correlations and their standard errors were estimated by bootstrapping. Two measures of fungal susceptibility correlated genetically with initiation of ET; estimated at 0.58 for lesion length after inoculation with C. polonica and 0.29 for H. annosum lesion length. A better measure of susceptibility, blue-stained sapwood following inoculation with C. polonica, was not correlated with initiation of ET.
Forfattere
Nils LexerødSammendrag
Behandlingsmetodene som brukes i bestandsskogbruket er kjente og godt dokumenterte. Alternative behandlingsmetoder vet vi også en del om, på tross av at det i lang tid har vært fokusert lite på slike, både i praksis og i forskning. I de senere år er ulike problemstillinger knyttet til konsekvensene for foryngelse, produksjon, virkeskvalitet, driftsteknikk og økonomi tatt opp.
Forfattere
Kjell Andreassen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Fjellstad Wenche Dramstad Oskar Puschmann Gunnar Engan Jogeir N. Stokland Wenche Helliksen May-Liss Bøe Sollund Geir-Harald Strand Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
2000
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag