Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Denne rapporten har tre hovedsiktemål: Vurdere tilstanden for de genetiske ressursene for trettitre naturlig forekommende treslag, vurdere i hvilken utstrekning vern av skog oppfyller behovet for genressursbevaring, og fremme ytterligere forslag til bevaring av genetisk variasjon. Genetisk variasjon i adaptive egenskaper er en forutsetning for naturlig seleksjon som igjen er nødvendig for tilpasning til fremtidige endringer i miljøet. Da kunnskap om genetisk variasjon er mangelfull for de fleste treslag, er rapporten basert på viktige livshistorietrekk (f.eks. utbredelse, pollen- og frøspredningsevne) som er vist å påvirke grad og fordeling av genetisk variasjon. Tilstanden for de genetiske ressursene er vurdert som enten vital, usikker, utsatt eller truet. Det antas avtagende genetisk variasjon og/eller økt differensiering fra vital mot truet. Tolv av artene ble vurdert som vital. Denne gruppen omfatter gran, furu, einer og de vanlige og oftest vidt utbredte løvtreslagene. Fem arter (bøk, sommereik, vintereik, ask, spisslønn) er vurdert som usikker på grunn av begrenset og fragmentert forekomst og antatt begrenset spredning av pollen/frø som hemmer utvekslingen av gener. Femten arter (ti asalarter, barlind, kristtorn, lind, villeple, søtkirsebær) er vurdert som utsatt på grunn marginal utbredelse, stort innslag av insektpollinerende arter (alle eksklusive barlind og kristtorn), begrenset kjønnet formering (lind) og et visst innslag av endemisme (flere asalarter).

Sammendrag

Utgangspunktet bør hele tiden være å opprettholde trevirkets konkurransekraft og mangslungne mulighet til å bidra til vår menneskelige utfoldelse og trivsel.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i to avkomforsøk med 110 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Eit felt ligg på Jord gard i Vestby kommune, det andre på Braset i Hamar kommune. Krysningane bestod av 110 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 105 avlstre frå Sør- og Austlandet og 5 avlstre frå Aust-Europa. I båe felt vart det brukt 12 kontrollsortar av halvsyskenfamiliar, sams frøplantasjefrø og handelsfrø frå Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 10 og 11 vekstsesongar frå frø, for høvesvis Jord og Braset. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 73 % på Jord og 53 % på Braset.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Akershus og Oslo i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 1.810 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 328.000 ha, noe som ligger på samme nivå som vedtakseringen i 1986. Det stående volumet er beregnet til 35,2 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 4 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Østfold i perioden 1995 til 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.324 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 234.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved tidligere takseringer. Det stående volumet er beregnet til 27,9 mill. m3 uten bark; dette er 19% mer enn ved forrige fylkestakst i 1987. Rapporten inneholder tre ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.