Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er analysert 18 askeprøver fra 5 biobrenselanlegg. De kvantitativt viktigste makro-elementene i aske fra biobrensel er kalsium (23,3%), kalium (8,34%), magnesium (3,25%), mangan (1,47%), fosfor (1,03%) og svovel (0,93%). Asken inneholder også viktige mikronæringsstoffer som sink, kobber, mangan og bor. Innholdet av viktige næringsstoffer er relativt høyt og gjør at asken har et brukspotensiale som gjødselkilde i tillegg til gode kalkingsegenskaper. Variasjonen i kjemisk sammensetning av asken innen hvert enkelt biobrenselanlegg varierer betydelig, men er mindre enn variasjonen mellom anleggene. Det er til dels store forskjeller i sammensetning av aske fra forskjellige anlegg også der hvor samme type pellets er brukt. Ved anvendelse av aske i skogsjord er effektene i første rekke knyttet til en økning i pH (økt nitrogen-mineralisering) og mindre til tilførsel av næringsstoffer. Effektene av økt pH i skogsjord er trolig avhengig av karbon/nitrogen-forholdet i jorda. Ved lave karbon/nitrogen-forhold vil nitrogen-mineraliseringen øke etter asketilførsel med muligheter for økt N opptak hos planter og økt nitratavrenning. Tilgjengeligheten av de tungmetallene som tilføres jord med aske kan både øke og avta. Generelt avtar tilgjengeligheten av de fleste metaller med økende pH, men pga ionebytteeffekter kan tilgjengeligheten øke (for eksempel ionebytte Cd/Ca). I en rekke forsøk er det påvist at tilførsel av ren CaCO3 øker opptaket av Cd i jordbruksvekster like mye som ved tilførsel av aske. Effektene i jord på kort og lang (5 år) sikt er vist å være svært avhengig askens herdingsgrad og pelleteringsform da disse faktorene vil påvirke reaksjonshastighet (bufrings- og ionebyttereaksjoner) og tilgjengelighet av næringsstoffer. Dersom aske fra biobrensel skal anvendes i større grad enn i dag vil det være behov for behandling av asken. Herding dvs. ved innblanding av vann (optimalt 30-40%) i asken, oppnås en større hardhet, mindre støving og bedre spredningsegenskaper. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at herding er mer kostnadseffektivt enn granulering og pelletering. Den beskjedne bruken av aske i Norge er ikke i første rekke relatert til askens sammensetning og begrensninger i gjeldende lovverk, men til forhold knyttet til små og geografisk spredte anlegg (små askevolumer), logistiske begensninger, rimelige deponeringsløsninger og dermed manglende motivasjon og behov til å tenke helhetlig innen biobrenselbransjen.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat i tre avkomforsøk med vanleg gran etter open pollinering i skog. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av avlstre til produksjon av juletre. Forsøka ligg på Jord gard i Vestby kommune. Materialet omfatta tre seriar med avkom: 137 avlstre frå Hedmark, 48 avlstre frå Telemark og Vestfold og 114 avlstre frå Oppland og Hedmark. Til kvar serie vart det brukt frå seks til ti kontrollsortar av halvsyskenfamiliar og handelsfrøparti frå frøplantasjar, proveniensar og avlstre etter open pollinering i andre seriar. Vurdering av juletrekvalitet vart gjort 10 vekstsesongar etter såing. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller meir, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 83-84 % for avlstrea. Juletreutbyttet viste i gjennomsnitt ingen sikre forskjellar mellom avlstrea og kontrollane for nokon av seriane. Dei tre forsøksseriane viser likevel at det finst einskilde avlstre med relativt høgt juletreutbytte blant det store talet avlstre i kvar serie. Når ein ser bort frå frostskadar i registreringsåret, gav dei tre beste avlstrea i kvar serie eit juletreutbytte på 40-47 % i serien frå Hedmark, 38-40 % i serien frå Telemark og Vestfold og 43-53 % i serien frå Oppland og Hedmark. Skeiv og krokete stamme var saman med sommarfrost dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei beste avlstrea i kvar serie bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Ei førebels tilråding om bruk av avlstre til juletreproduksjon på Austlandet er gjeven.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Boreal regnskog er arealberegnet i 39 kommuner i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Tall fra Landskogstakseringen 1994-1998 er brukt til å beregne arealtall for skogstypen. Innen regionen er det 5940 km2 produktiv skolg, hvorav 768 km2 ra naturens side kan være potesiell boresl regnskog. Tallet er usikkert pga at det ikke har vært mulig å operasjonalisere skogstypen entydig med registreringsparameterne i Landsskogstakseringen.
Forfattere
John Durrus Linnell Erlend Birkeland Nilsen Unni Støbet Lande Ivar Herfindal John Odden Ketil Skogen Reidar Andersen Urs BreitenmoserSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag