Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

We studied four south-facing and three north-facing boreal spruce forest stands (ca. 0.1ha each) in SE Norway with the aim of testing the hypothesis that former logging has long-term effects on boreal forest-floor vegetation. The stand series comprised unlogged natural forests and forests that were selectively or clear cut 6070 years prior to our study. Each stand was described with respect to history of forestry impact and tree-stand structure.Environmental, species number, species abundance and species composition (vegetation gradients obtained as ordination axes) variables obtained for 25 m1m plots in each stand were tested for among-stand differences. Significant among-stand differences were found, partly related to former forest management and partly due to among-stand differences in topography.Differences among stands related to management were found for tree stand density, highest in managed stands, and for Dryopteris expansa agg. and Luzula pilosa abundances, peaking in formerly clear-cut stands. Species number (at plot or stand scales) was weakly related to former management.On southerly as well as northerly aspects, gradients in species composition were found that separated plots according to former management. Differences among stand conditioned on topography resulted in opposite patterns in the two series of stands because among southerly stands the clear cut was the least while among northerly the clear cut was the most strongly sloping. Low-inclination sites tended more strongly to be paludified and to have high Sphagnum cover, and to have low abundance of specific microsites with small mosses and hepatics. Vegetation gradients related to soil moisture and microtopography were found for both aspects.A strong gradient in species composition related to tree influence at within-stand scales was found, with variation in species number. Existence of such a gradient should provide for significant biotic effects (of short or long duration) of the environmental changes that take place during forest re-growth: (1) the immediate creation of small or large tree-layer gaps by tree felling; and (2) the closing of the tree layer during the regeneration phase.Most notably, the phases at which the tree layer reaches minimum and maximum cover, respectively, may act as `bottlenecks\" for survival of forest-floor species. We conclude that forestry impacts understorey vegetation by way of changes in tree-layer structure and, to a lesser extent, substrate availability and the local environment, during forest regrowth. The extent and duration of this impact will depend on a complex set of factors.Our results are consistent with the view that if maintenance of species diversity is aimed at, environmental considerations should be built into forest management practices, preferably by mimicking the natural structural dynamics of the tree layer.

Sammendrag

Mortality, injury and height growth of planted Picea abies (L.) Karst. were examined in a six-year period in eight stands in southeast Norway. There were four residual stand densities (shelterwoods of high, medium and low density, 25 x 25 m patch cut) combined with three scarification treatments (unscarified, patch scarification, inverting) in a split-plot design. Mortality was generally low during the experimental period, and did not differ significantly between the residual density treatments (mean=11.1%). Both survival and plant height after 6 years were improved by inverting, while patch scarification was intermediate but not significantly different from the unscarified alternative. The patch-cutting resulted in the tallest plants, while only minor differences in height growth were found between the shelterwood treatments. The frequency of injured plants after six years was not significantly affected by the treatments (mean=10.6%). The improved plant establishment with inverting in this study is in agreement with previous studies on clear-cuts.

Sammendrag

Det ble lagt ut ni forsøksfelter i sjiktet granskog på Østlandet, i 400-600 meters høyde. Åtte av feltene lå på vegetasjonstypen blåbærgranskog. Effekten av hogstmetode (flate, gruppehogst, og skjermstillinger av forskjellig tetthet) og markberedningsmetode (flekkmarkberedning, inversmarkberedning og ingen markberedning) på etablering og vekst av naturlig foryngelse samt kulturplanter ble undersøkt. Begge markberedningsmetodene ga i hovedsak et godt resultat når det gjalt naturlig foryngelse. Det ble noen flere planter med flekk- enn med inversmarkberedning. Et godt frøår rett etter markberedningen bidro til den gode etableringen. Uten markberedning var planteetableringen imidlertid dårlig. Det var noe færre planter på hogstflata enn i de andre hogstbehandlingene. Plantenes vekst ble bedre med økende hogstintensitet. Etter seks vekstsesonger var kulturplantene 30-40 cm høyere enn naturforyngelsen.

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingen i 2002 viste at den stabile helsetilstanden som er registrert i norske skoger de siste 3-4 årene fortsatte, og kronefargen ble forbedret. På landsrepresentative flater økte kronetetthet svakt for gran mens det var uforandret for furu, sammenliknet med året før. Kronetetthet for bjørk gikk svakt opp. Kronefargen var gjennomgående mer grønn enn i tidligere år for gran og furu, mens for bjørk var det misfarging på 10% av trærne. På skogoppsynets overvåkingsflater i produksjonsskog med gran, var det samlet sett en ubetydelig nedgang siden året før. Kronefargen på disse flatene ble grønnere, og på granflatene har det ikke vært så lite omfang av misfarging noen gang siden overvåkingen startet i 1988. Trøndelag var den landsdelen som skilte seg ut i negativ retning med konstant lav, og fortsatt avtakende kronetetthet. Dødeligheten var omtrent som i tidligere år. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimatisk styrte soppangrep har hatt usedvanlig stort omfang de siste årene. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, dvs ”landsrepresentative overvåkingsflater” og ”skogoppsynets overvåkingsflater”, på 14 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger.

Sammendrag

Målsetningen med dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002) har vært å undersøke effekten av vokterhunder som tapsforebyggende tiltak, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Vokterhundene er i dette prosjektet benyttet på forskjellige måter, tilpasset ulike driftsformer i saueholdet. I 2002 deltok 18 vokterhunder tilhørende 15 brukere/eiere. Spørreskjemaer som ble sendt ut til vokterhundeierne i 2002 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene, hvordan hunden har fungert som vokterhund og som gårdshund resten av året, eventuelt uheldige episoder med hunden i forhold til mennesker, sau, hunder og andre dyr, reaksjoner/interesse fra naboer eller sambygdinger på vokterhundbruken, vokterhundens evne til å finne kadaver, og i tillegg hvilke tanker brukerne/eierne har omkring fremtidens vokterhundbruk. Vokterhundeierne registrerte også taps- og tilveksttall på utmarksbeite. Fire hunder ble avlivet i 2002 fordi de hadde vist aggressiv atferd ovenfor mennesker og/eller hadde jaget sau. I tillegg oppførte en hund seg truende uten å bite noen, mens en annen bet en jogger. Disse atferdsproblemene må tas seriøst, og vurderes i forhold til rase, avl og sosialisering. Seks av hundene har forbedret sine vokterhundegenskaper siden i fjor. De to eldste hundene var henholdsvis syv og ni år gamle sommeren 2002, og det kan virke som de begge begynte å bli mindre aktive med voktingen enn før. Fire ulike bruksmåter er beskrevet i prosjektet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting og nattkve (Lierne-metoden) 2) vokterhunder på inngjerdet beite 3) vokterhunder alene med sau i utmark 4) vokterhunder løse på patrulje/tilsyn i lag med hundefører/gjeter Bruksmåte 1 er den klart mest tapsreduserende, men denne bruksmåten er også den dyreste på grunn av intensiv gjeting (18 000,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). De tre andre metodene har vesentlig lavere arbeidskostnader (fra 1 950,- til 4 420,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). Bruksmåte 2 er minst arbeidskrevende. Beiting på innmark har imidlertid andre store ulemper, blant annet kostnader ved et omfattende gjerdehold, redusert vinterfôrbeholdning, og eventuelle problemer med innvollssnyltere som kan medføre lav tilvekst og dødsfall på beite. Statistiske analyser av tapstall for alle sauebesetningene (N=14) tre år før og tre år etter at vokterhund ble satt inn som forebyggende tiltak, viste signifikant lavere tap med bruk av hund enn uten (P < 0,05). Av de ulike bruksmåtene var det kun bruksmåte 1 som hadde signifikant effekt alene (P < 0,01). Analysene er imidlertid ikke korrigert for eventuelle endringer i rovvilttettheten gjennom registreringsperioden (1994-2002). I en alternativ analyse, hvor tapstallene året før vokterhund ble sammenliknet med tapstallene ved andre års bruk av hund, var effekten av vokterhundbruken også signifikant, både med (P < 0,001) og uten Lierne-metoden (P < 0,05). Datamaterialet i den alternative analysen var for lite til å evaluere metodene hver for seg. Det var ikke mulig å påvise noen statistisk forskjell i gjennomsnittlig tilvekst med og uten bruk av hund i besetningene hvor tall for tilvekst var registrert (N=6). I beitesesongen 2002 hadde syv besetninger tall for hvor mange kadaver vokterhundene fant i forhold til det totale antallet kadaver. Til sammen i disse besetningene fant hundene 22 av 62 kadaver, det vil si en funnprosent på 35 %. Det var imidlertid svært stor variasjon mellom de ulike hundene. Funnprosentene varierte mellom 0 og 100 %

Sammendrag

Bakgrunnen for denne studien er at fire mjølkeprodusenter som har NRF-kviger på et fellesbeite i Tjaldalen, Sørli i Lierne kommune, mente tilveksten hos beitedyrene de senere år var dårlig. De hadde registrert at dyrene vandret mye. Dette kan skyldes skrint beite, og/eller forstyrrelser i beiteområdet av for eksempel rovvilt. Det ble gjort registreringer av tilvekst på beite, atferd og områdebruk. Dette ble knyttet opp mot fordelingen av ulike vegetasjonstyper i Tjaldalen, som ble vegetasjonskartlagt gjennom prosjektet. Tilveksten til kvigene i Tjaldalen (fjellbeite) ble sammenliknet med tilveksten hos kviger i et referanseområde (skogsbeite). Forsøkene gikk over to beitesesonger (1999 og 2000). Totalt inngikk 81 kviger fra forsøksbesetningene og 44 kviger fra referansebesetningene (2) i datamaterialet. Kvigene i referanseområdet hadde bedre tilvekst enn kvigene i forsøksområdet (p 400g/dag). Effekt av alder (over/under 15 mnd) og besetning (fôring, avl osv.) påvirket tilveksten signifikant (p< 0,001), men forskjell i tilvekst mellom forsøksområdet og referanseområdet skyldtes i første rekke vegetasjonssammensetningen og forskjeller i plantenes beiteverdi. Kvigene i forsøksområdet vandret mye og langt, fordi prefererte vegetasjonstyper med god beiteverdi utgjorde en liten arealandel av hele beiteområdet. I referanseområdet hadde vegetasjonstyper med høg beiteverdi stor utberedelse, og kvigene trengte ikke legge ut på lange næringssøk for å finne tilstrekkelig med godt beite.