Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
There is a need to establish new objective and sensitive methods for early detection and quantification of decay fungi in wood materials. Molecular methods have proven to be a useful tool within wood protection issues, however, this field is still poorly explored and so far relatively few have used these methods within the field of wood deterioration. Among the techniques used in the indirect quantification of fungi in decayed wood and building material are chitin and ergosterol assays. DNA-based methods are rarely used for identification in connection with quantification. Access to knowledge about fungal colonisation paterns in different wood substrates would allow further improvement of new products. The aim of this study was to investigate the colonisation pattern of decay fungi in wood samples after six years in soil exposure, in an EN252 test.....
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
De største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr. Sjodogg er en flåttbåren sjukdom som er forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum og overført av flått (Ixodes ricinus). Sjodogg kan føre til både direkte og indirekte tap hos sau på beite. Det er hovedsaklig ved første gangs infeksjon at dyr blir alvorlig syke og det er derfor spesielt lam som er utsatt. Flått er utbredt fra Vestfold i sør til Brønnøysund i nord, med hovedområde langs sørvestkysten av Norge. Utbredelsen av flått synes å være økende og det er observert flått både i innlandsområder og i Nord Norge (Stuen et al. 2005). Utbredelse av bakterien A. phagocytophilum i flåttpopulasjonen i ulike deler av Norge er ikke kjent, men tidligere studier viser at bakterien er utbredt i områder med flått (Stuen & Bergstrøm 2001). Formålet med denne studien er å undersøke virkningen på levendevekt hos lam infisert med A. phagocytophilum. Målet med studien er å få klarhet i omfanget av produksjonstap på grunn av sjodogg.Infeksjon med A. phagocytophilum er utbredt på ulike beiter i Sunndal, Ålvundeid og Todal. Selv på gårder som ligger høyt over havet ble det påvist infeksjon med A. phagocytophilum. I tillegg til faktorer som driftsopplegg, fôring, burd, kjønn og alder på mor viste denne studien viser en forskjell på 1,2 kg i høstvekt mellom antistoff positive og negative dyr, noe som er en lavere reduksjon enn hva som er vist i tidligere mindre studier. Det er tidligere observert at infeksjon med A. phagocytophilum gir små tap i enkelte beiteområder, men store tap i andre beiteområder. Kunnskap om at ulike varianter av A. phagocytophilum gir ulike symptomer kan være en av flere forklaringer på variasjon i tap på grunn av denne infeksjonen.Mer kunnskap om omfang av indirekte tap på grunn av sjodogg vil bidra til økt bevissthet om sjodogg og innføring av forebyggende tiltak og dermed bedre kvaliteten, økonomien og velferden i saueholdet.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med 14 TWh innen 2020, altså omtrent en dobling av dagens nivå. Hogstavfall er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke resten av økosystemet.
Abstract
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter. Rynkerose er en art som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
Abstract
Denne rapporten er en oppsummering av informasjon fra hundeførere som benytter kadaversøkende hunder i Norge. Målsettingen har vært å beskrive bredden i ulike innlæringsmetoder, bruksmåter og hundemateriale. Til slutt i rapporten er det pekt på veien videre, med tanke på et eventuelt oppfølgingsprosjekt i regi av Fylkesmannen i Troms.
Abstract
Helgeland er i foreliggende rapport definert som kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Bindal, Brønnøy, Hemnes og Rana. Det er 38 utredningsområder som skal vurderes for vern, hvilket tilsvarer 119 090 ha eller 7 % av Helgelands totale areal. De 38 utredningsområder utgjør et brutto produktivt skogareal på 8 916 ha, hvorav omkring 46 % (4 130 ha) er fradrag. Det er fradrag for nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr, som utgjør forskjellen mellom brutto og netto produktivt skogareal. De 8 916 ha produktiv skog som berøres av utredningsområdene utgjør 4 % av den produktive skogen på Helgeland, og 1 % av den produktive skogen i Nordland. Det totale brutto virkesvolumet på statens grunn på Helgeland er 2 978 094 m3, hvorav 17 % er berørt av de 38 utredningsområdene. Dette tilsvarer et berørt volum som utgjør omkring 3,5 % av Helgelands totale volum, og 1,5 % av Nordlands totale volum. Innenfor de 38 utredningsområdene er 46 % av det produktive skogareal dekket av nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr. Dette illustrerer at utredningsområdene har en stor naturverdi (andel viktige habitater) i forhold til det generelle landskapet på Helgeland og i hele Nordland. 19 av områdene er vurdert å ha regionalt unike naturkvaliteter, mens 16 områder tillegges nasjonalt unike kvaliteter. Et meget stort innhold av signal- og rødlistearter er knyttet til 9 av utredningsområdene, men rødlistearter er funnet i (minst) 29 av områdene. Kunnskaper om de observerte rødlisteartenes populasjonsstørrelse og utvikling i de ulike utredningsområdene er svært begrenset, og forekomst av moser, insekter og fugl er generelt lite undersøkt i de fleste av utredningsområdene. Dette innebærer at det ikke er mulig å foreta en kvantifisering av effekter på rødlisteartene ved å ikke verne. […]