Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Huldrestry er en epifyttisk lavart som står på den norske rødlista som sterkt truet (EN). Arten synes å være i sterk tilbakegang i mange av de kjente lokalitetene i hele Norge. Det er mangelfull kunnskap om artens økologiske krav og toleranse for hogst. En av flere grunner til tilbakegangen antas å være at skogen i noen lokaliteter er blitt for tett. Mjøsen Skog har en betydelig andel av huldrestryforekomstene i landet i sitt område og har dermed et ansvar for å bidra til å ivareta lavarten. Mjøsen har derfor gjennom prosjektet tatt initiativ til å skaffe fram et bedre grunnlag for å forvalte arten. Prosjektet har gått over 3 år, 2005 – 2007. Huldrestryforekomstene i Lillehammer ble registrert under kartlegging av biologisk viktige områder (MiSregistreringer) i 2003. Huldrestry er her mest tallrik i hogstmoden granskog i produktive skoglier. Historisk utvikling Forskere ved Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført undersøkelser av huldrestry og skoghistorie. I forsøksområdet, Saksumdalen og Korsåsen i Lillehammer, ble tidligere tiders plukkhogst erstattet av flatehogst og kulturskogbruk fra 1950tallet. Den eldre skogen i dag framstår som rester etter de gamle hogstene...
Sammendrag
In the last few decades, it has been noted that the epiphytic lichen Usnea longissima appears to be declining in numbers throughout its previous distribution range in Scandinavia. Up until now, clearcutting forestry has been considered the main threat to its persistence. Suspecting that other threats also may be at work, we studied the fate of 20 U. longissima localities in undisturbed forest stands, surveyed in 1994–95 and subsequently in 2003–04, in the Nordmarka region, north of Oslo, Norway. Yearly λ was calculated to be 0.94 (95% CI = 0.91-0.97), both with respect to number of trees bearing the lichen and total number of thalli per locality. This corresponds to a 10-year decline of 46%, or a half-life of 11 years. No new establishments were recorded. Now being listed as Endangered (EN) in the revised Norwegian Redlist of 2006, all known localities will be protected from major forestry operations. However, without knowledge of additional threat sources, its future possibility for survival looks bleak. Possible negative factors are discussed, including air pollution, increasing tree canopy closure, inter-specific competition, and genetic depauperation.
Sammendrag
Detailed knowledge of temperature effects on the timing of dormancy development and bud burst will help evaluate the impacts of climate change on forest trees. We tested the effects of temperature applied during short-day treatment, duration of short-day treatment, duration of chilling and light regime applied during forcing on the timing of bud burst in 1- and 2-year-old seedlings of nine provenances of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). High temperature during dormancy induction, little or no chilling and low temperature during forcing all delayed dormancy release but did not prevent bud burst or growth onset provided the seedlings were forced under long-day conditions. Without chilling, bud burst occurred in about 20% of seedlings kept in short days at 12 C, indicating that young Norway spruce seedlings do not exhibit true bud dormancy. Chilling hastened bud burst and removed the long photoperiod requirement, but the effect of high temperature applied during dormancy induction was observed even after prolonged chilling. Extension of the short-day treatment from 4 to 8 or 12 weeks hastened bud burst. The effect of treatments applied during dormancy development was larger than that of provenance; in some cases no provenance effect was detected, but in 1-year-old seedlings, time to bud burst decreased linearly with increasing latitude of origin. Differences among provenances were complicated by different responses of some origins to light conditions under long-day forcing. In conclusion, timing of bud burst in Norway spruce seedlings is significantly affected by temperature during bud set, and these effects are modified by chilling and environmental conditions during forcing.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Boka handler om hjorten fra a til å!
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Denne rapporten omhandler forvaltningen av hjortevilt og spesielt hjort i Haram kommune. Det er gjort en gjennomgang av forvaltningen av hjort(hjortevilt), og vi kommer med en del vurderinger og konkrete anbefalninger i det videre arbeidet med kommunale mål og rammer. På slutten av rapporten kommer vi med forslag til en del konkrete mål og tiltak i hjorteviltforvaltningen i Haram kommune.
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne: " Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og bestandsestimat før jakt 2008. " Beskrive ulike scenarier om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. " Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Gloppen. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Gloppen kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Gloppen kommune hadde sannsynligvis hatt en på en stor økning i bestanden i løpet av 1990-tallet og fram til om lag 1998. Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også bestanden. Ut fra avskytningen og overvåkningsdata ser det ut til at bestandens igjen har økt noe de siste par åra. Overvåkningsdataene (innmarkstellingene og sett hjort) tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen, som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen. Både sett hjort og innmarkstellingene tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor. Ut fra de forutsetningene vi har satt i bestandsmodellen sammenholdt med avskytningstall og overvåkningsdata har Gloppen kommune en sannsynlig (jakt) bestand før jakt i 2008 på 3000 ± 300 dyr. Denne bestanden kan gi et bærekraftig uttak i 2008 på 630-735 ± 60 hjort avhengig av hvilke mål man har for bestandsutviklingen framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Gloppen kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.
Sammendrag
Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.
Sammendrag
Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity (Q) and vitality (V) of young trees in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (Q), leader length (V), relative leader length (V), and apical dominance ratio (V) were regressed against 27 different laser-derived explanatory variables representing three different spatial scales. The resulting 81 different models for each response variable were ranked according to their Akaike information criterion score and significance level. Each laser variable was then associated with four categories. These were scale, return, fraction, and type. Within the scale category, laser variables were grouped according to the spatial scale from which they originated. Similarly, within the return, fraction, and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes; if they originated from lower, middle, or upper fraction of the range of laser heights or values derived from the full range of laser pulses, and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables were strongest correlated with the quantity of small trees and that these variables could be attributed to large-scale, last return, lower fraction, and density metrics. The correlations with the vitality responses were weaker, but the results indicate that variables derived from a smaller scale than for the quantity were better in order to explain variation in leader length, relative leader length, and apical dominance ratio. (C) 2007 Elsevier B.V. All rights reserved.