Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Mechanical strength properties are the most important feature of wood in constructions. In decaying wood strength loss can precede mass loss. Hence, both in laboratory and outdoor applications non-destructive measurement methods for early decay detection are in demand. The aim of this study was to evaluate the applicability of ultrasonic pulse propagation as a tool for decay detection in different laboratory setups. A dynamic MOE (MOEdyn) strength test device based on measurement of ultrasonic pulse propagation was used for non-destructive strength evaluation in different exposure situations for Scots pine sapwood. Two different test setups were used. In the first test MOEdyn was measured above fibre saturation. A range of different wood protection treatments were tested according to the terrestrial microcosms (TMC) test, a modified ENV 807. Three different soil types were used: forest soil dominated by white rot, Simlångsdalen test field soil dominated by brown rot and compost soil characterised by a mixture of bacteria and soft rot. Before strength testing the samples were water saturated and MOEdyn was measured above the fibre saturation point at time intervals (0, 8, 16, 24, 32 and 40 weeks) using ultrasound. Comparisons of strength loss were performed between treatments in the different soil types, and strength loss was also compared with mass loss. In the second test MOEdyn were measured below fibre saturation. Ultrasound measurements were performed on 0.5 m pine logs sampled from five trees from the same stand in central Southern Norway. Logs from two of the trees had varying amounts of discoloration due to an incipient attack by the white rot fungus Phlebiopsis gigantea during storage. Amount of visible discoloration had effect on MOEdyn values from measurements on log ends. Transversal measurement of MOEdyn was not successful. In a subsequent water uptake test, logs with discoloration absorbed substantially more water than the rest of the sample. The conclusion of this study was that the use of ultrasonic MOE is applicable as an evaluation tool in early decay detection.

Sammendrag

Furuskogen i Bjørkedalen, Volda, har vært gjenstand for konflikt mellom naturvern og skogbruk på grunn av en rekke særegne arter knyttet til olivinholdig berggrunn. På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning er målsetningen med rapporten å gi en sammenfatning av skogshistorikken i Bjørkedal, samt å vurdere hvordan tidligere bruksformer har påvirket skogbildet og forekomsten av rødlistearter. Rapporten baserer seg på to dagers befaringer 30. og 31. mai 2009, samt opplysninger gitt av leder i Bjørkedal skoglag Ottar Bjørkedal. Grove trekk i skogbildet er også vurdert ut fra landskaps- og flybilder fra 1940- og 1960-tallet. I det aktuelle området øst i Bjørkedalen er det fram til i dag registrert ca. 13 rødlistearter; en karplante (brunburkne), og ca. 12 jordboende mykorrhizasopper. Av disse er én sopp Sterkt truet (EN), mens resten er vurdert til kategorien Nær truet (NT). […]

Sammendrag

Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av utvikling av bestanden og estimere en sannsynlig bestand før jakt 2009 i Jølster kommune.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Gi noen anbefalinger for forvaltningen av hjort i Jølster.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Jølster kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Både sett hjort registreringene og avskytningstalla tyder på en vesentlig økning i hjortebestanden i løpet av de senere åra. I løpet av åra fra 1990 til 2002 økte avskytningen i snitt med 12,4 % årlig, noe som indikerer en høy bestandsvekst. Avskytningen har også økt mye de siste par åra (12,8 % i 2008 og 10,3 % i 2007) etter noen år med relativt jevnt uttak (2002-2006), og gjennomsnittlig årlig økning i uttaket er i perioden 2002-2008 på 3,9 %, noe som er "mer" normalt. Sett hjort registreringene tyder på sammensetningen i bestanden er rimelig stabil. Hvis man sammenholder denne utviklingen (stabil andel bukker) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en noe variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men trenden er stabil selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for de yngre kollene. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en noe lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr (les kalver) relativt sett over tid. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor og gitt en bestandsøkning på 3-7 % årlig i løpet av de siste 6 åra, har vi beregna at Jølster kommune har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 2800 ± 200 dyr før jakt i 2009. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 473-756 ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Jølster kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.

Sammendrag

Det foregår en historisk stor satsning for å øke kunnskapen om hjorten og hjortens areabruk i Norge. For tida er det flere regionale prosjekter som undersøker hjortens arealbruk med bruk av GPS halsbånd. Det foregår også et forskningsprosjekt som samler og setter de regionale prosjektdataene inn i en større sammenheng. Vi håper på et "kvantesprang" i kunnskapen om hjorten i åra som kommer!

Sammendrag

Gransnutebiller (Hylobius abietis) er et problem i norsk skogbruk, fordi de gnager bark av unge gran- og furuplanter og forårsaker skader og avgang i foryngelsene de første årene etter hogst. Intensiteten i angrepene varier i rom og tid, men uten bruk av en form for plantebeskyttelse kan avgangen i noen tilfeller bli nær 100 %. Det er derfor standard i norske skogplanteskoler å behandle salgsplanter av gran og furu med et kjemisk snutebillemiddel.....

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekten av insekticidene Karate Zeon og Merit Forest på snutebillegnag og planteutvikling hos granplanter. Forskjellige konsentrasjoner av midlene (1, 2 og 3 % bruksløsning) ble testet ved både rothalsbehandling og behandling av hele planten. Disse behandlingene ble foretatt om høsten før kjølelagring av plantene. I tillegg ble behandling av hele planten på våren med 1 % bruksløsning av begge midler testet. Behandlede planter ble satt ut på tre forsøksfelt i Buskerud våren 2007. Avgang og skader ble undersøkt etter én og to sesonger i felt. Det ble ikke observert sviskader, skader på knopper eller problemer med utvikling av toppskuddet etter noen av behandlingene. På grunn av beskjedent snutebilletrykk på alle tre forsøksfelt i perioden (maks 15 % av de ubehandlede kontrollplantene på hvert felt hadde store snutebilleskader) kan vi ikke trekke vidtgående konklusjoner når det gjelder effekten mot snutebiller av de forskjellige behandlingene. Det vi kan trekke ut av materialet er imidlertid 1) at hel behandling av plantene har bedre effekt enn rothalsbehandling, 2) at Merit Forest bør brukes i noe høyere konsentrasjon enn Karate Zeon, 3) at konsentrasjonene bør være høyere enn (laveste) angitte bruksløsning på midlenes etikett.