Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Harvest activity directly impacts timber supply, forest conditions, and carbon stock. Forecasts of the harvest activity have traditionally relied on the assumption that harvest is carried out according to forest management guidelines or to maximize forest value. However, these rules are, in practice, seldom applied systematically, which may result in large discrepancies between predicted and actual harvest in short-term forecasts. We present empirical harvest models that predict final felling and thinning based on forest attributes such as site index, stand age, volume, slope, and distance to road. The logistic regression models were developed and fit to Norwegian national forest inventory data and predict harvest with high discriminating power. The models were consistent with expected landowners behavior, that is, areas with high timber value and low harvest cost were more likely to be harvested. We illustrate how the harvest models can be used, in combination with a growth model, to develop a national business-as-usual scenario for forest carbon. The business-as-usual scenario shows a slight increase in national harvest levels and a decrease in carbon sequestration in living trees over the next decade.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2011, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 1 018 foryngelsesfelt. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden var planting var i 2011 på 52,9 %. Arealer som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse utgjorde 7,7 %, mens såing utgjorde 0,5 % av totalarealet. Areal tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde 27,6 %. Andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse var på 11,4 %. Denne andelen har vært noe lavere de to siste årene sammenlignet med nivået sett over tid. Foryngelsesplikten ble vurdert som oppfylt på 86,9 % av arealet der foryngelsesmetoden er planting, og på 69,2 % av arealet som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Det er imidlertid vurdert å være et behov for oppfølgende tiltak i om lag halvparten av disse arealene, og på en drøy tredjedel av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse. På arealer som ikke er tilrettelagt for foryngelse oppgis at over fire femtedeler av arealet har behov for oppfølgende tiltak. Det er kontrollert 158 skogsbilveganlegg i 2011. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2011. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente og avsluttede takstprosjekter. Takstene omfatter et areal på 4,2 millioner dekar fordelt på 3 959 eiendommer, med en gjennomsnittskostnad på 10,4 kroner per dekar. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiSregistreringer et areal på 100 677 dekar.
Abstract
Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).
Abstract
Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....
Abstract
Bruken av bioenergi vil øke betraktelig i årene som kommer. Politisk ligger det målsettinger om en dobling av årlig bruk fra 14 TWh i 2008 til 28 TWh i 2020. For å nå målet om en økning med 14 TWh innen 2020 vil skogen være en helt avgjørende ressurs. Det er derfor et stort behov for å få frem tall for hvilke ressurser som finnes i norske skoger delvis for å kunne vurdere om myndighetenes mål er realistiske, men også for å kunne planlegge nye bioenergianlegg og ny bruk av bioenergi ut fra hvor mye og hvor ressursene finnes. Formålet med den foreliggende rapporten har vært å produsere en ”tabellsamling” som kan brukes direkte, eller som et utgangspunkt, i utredninger, vurderinger og analyser knyttet til spørsmål omkring bruk av biomasse fra skog til energiformål. Rapporten viser tall for biomasseressurser både på lands- og regionnivå, den viser tall for hvor ressursene finnes basert på driftsveglengder og terrengklasser, samt størrelsen på typiske energisortimenter som GROT (greiner og topper) og stubber og røtter. Det er også regnet noe på det energipotensialet som ligger i biomassetallene. Disse beregningene viser at ressursene i utgangspunktet er mer enn store nok til å nå de politiske målsettingene. Mulighetene for å nå disse målene er imidlertid avhengig av kostnadene ved å ta ut biomassen, konkurransedyktige priser for biomassen,samt myndighetenes rammevilkår. Dette er ikke diskutert i rapporten.
Abstract
I en 5-årsperiode har Landsskogtakseringen registrert beitetrykk og beitetilbud på 11 000 prøveflater innenfor store deler av elgens utbredelsesområde i Norge. Resultatene viser at elgen i nord kan velge fra øverste hylle, både sommer og vinter, mens elgen i sør må dele på godene. I Troms er det fire ganger flere beitetrær tilgjengelig pr elg enn hva som er tilfelle i Agder, og en langt større andel består av de mest selekterte artene. I tillegg er arealet av attraktive feltsjiktplanter 50 ganger større pr elg i nord enn i sør.
Authors
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen Rolf Langvatn Frode Holmstrøm May I. Solem Rune Eriksen Rasmus Astrup Mayumi UenoAbstract
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt blir gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), og NINA har hatt ansvaret for gjennomføringen av programmet siden oppstarten i 1991 og fram til i dag. Datamaterialet som er samlet inn i løpet av disse 21 åra representerer en unik mulighet til å følge sentrale utviklingstrender i bestandsstørrelse, kondisjons- og reproduksjonsmål hos elg, hjort og villrein innen utvalgte overvåkingsregioner. Overvåkingen gjennomføres i detalj innenfor 17 forskjellige overvåkingsområder (7 for elg, 3 for hjort, 7 for villrein) fra Svalbard i nord til Vest-Agder i sør, der kjever, slaktevekter og andre data samles fra skutte individer, og kalveproduksjon og bestandsstruktur estimeres i villreinbestandene. I tillegg gjennomføres det en mer ekstensiv overvåking av bestandstetthet, avskytning og kalverekruttering basert på jegerrapporter. Denne rapporten er en oppsummering av utviklingstrendene i overvåkingsperioden 1991-2011, med spesiell fokus på utviklingen i den siste kontraktsperioden, 2007-2011. I løpet av perioden 1991-2011 har det i Norge vært en generell økning i avskytningen av hjort og nedgang i avskytningen av villrein, mens avskytning av elg har holdt seg relativt stabil (variert rundt gjennomsnittet). Den samme utvikling kan spores i antallet individer drept i trafikken for elg og hjort. På regionalt nivå har tettheten og avskytningen av elg stort sett økt i bestandene fra Sør- Trøndelag til Finnmark, mens den har sunket fra Buskerud til Vest-Agder. I Oppland og i fylkene lenger øst, har trenden vært mer stabil. I samme periode har det vært en generell nedgang i kalverekrutteringsratene estimert fra sett elg i de fleste fylkene. Nedgangen har vært spesielt tydelig fra Buskerud til Vest-Agder. Til tross for vesentlig nedgang i bestandstetthet, er rekrutteringsratene fortsatt lave i disse fylkene. Motsatt finner vi fortsatt høye rater i Østfold og i fylkene fra Sør-Trøndelag til Finnmark. Den samlede bestandsstørrelsen og avskytningen av villrein er dominert av bestanden på Hardangervidda. I inneværende overvåkningsperiode har bestandsstørrelsen på Hardangervidda vært lav men i vekst. Tilsvarende utviklingstrender finner vi i Setesdal Ryfylke og i Forolhogna og jaktuttaket fra overvåkingsområdene er følgelig økende ved utgangen av siste overvåkingsperiode. I de 17 villreinområdene på fastlandet som ikke inngår i overvåkingsprogrammet for villrein, har det vært en nedgang i jaktuttaket på omkring 25 % i perioden 1991-2011. Avskytningen av hjort har økt systematisk i alle fylker med hjortejakt i perioden 1991-2011 og har i hele perioden vært dominert av fylkene fra Rogaland til Sør-Trøndelag. De siste åra har imidlertid veksten vært størst i de nye hjorteområdene på Sørlandet og Østlandet. I 2011 var det for første gang på lenge en nedgang i avskytningen i alle de dominerende hjortefylkene, utenom i Hordaland. Den samme utviklingen finner vi i antallet hjort påkjørt og drept i trafikken siden 2008, noe som antyder at den samlede bestanden av hjort nå er på vei ned. Innenfor overvåkingsområdene har bestandsutviklingen for de aktuelle hjorteviltartene vært i samsvar med den mer generelle utviklingen på regionalt nivå. Overvåkingsbestandene for elg i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark har vært økende eller relativ stabile i perioden 1991-2011, mens bestandene i Oppland, Vestfold/Telemark og Vest-Agder har vært synkende. I den samme perioden har det vært en generell nedgang i slaktevekter og/eller rekrutteringsrater i alle områdene, utenom i Oppland og delvis i Troms. Fruktbarhetsratene fra eggstokkanalysene viser til dels det samme mønsteret, men i tillegg finner vi en positiv utvikling i flere områder. Det sprikende resultatet tilskrives i en viss grad jaktseleksjon og analysetekniske problemer.