Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
I en kronikk i Nationen 20. mars kommer Rune Aanderaa i Sabima med kritikk av en nylig publisert rapport om miljøhensyn i norsk skog. Aanderaa behandler i sin kronikk vår rapport som et politisk innspill i den pågående debatten om skogvern og beskyttelse av biologisk mangfold. Dette er feil. Rapporten tar ikke standpunkt til spørsmål relatert til økt eller redusert behov for miljørestriksjoner og vern i norsk skogbruk, og er ikke et politisk innspill. Rapporten presenterer et tallgrunnlag som bør ligge til grunn for en nødvendig debatt om fremtidig forvaltning av norske skogressurser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mulighetene for å kartlegge skogressurser med satellittbaserte RADAR-instrumenter er undersøkt. Det er bildedannende RADAR som er brukt, såkalt syntetisk aperture RADAR (SAR). Vi har testet ut C-bånd polarimetri (PolSAR) fra Radarsat-2 og X-bånd interferometri (InSAR) fra Tandem-X. PolSAR som metode bygger på at ulike typer arealklasser gir ulike typer ekko, mens InSAR bygger på at RADAR-ekkoets høyde over bakken er korrelert med volum og biomasse. Resultatene viser at polarimetrisk C-bånd SAR alene ser ut til å være verdiløst for skogkartlegging. Årsaken er at de korte C-bånd bølgelengdene ikke penetrerer noe særlig ned i vegetasjonen, og store trær vi derfor gi tilnærmet samme ekko som bunnvegetasjon. For InSAR, derimot, har vi oppnådd gode resultater, og dette er i tråd med tidligere utprøvinger basert på liknende data fra romferge-misjonen SRTM i år 2000. InSAR er en lovende metode for kartlegging av volum og biomasse i skog, med en nøyaktighet på bestandnivå på 23%.
Forfattere
Birgit Hafeld Borgen Ishita Ahuja Ole Petter Thangstad Bjørn Ivar Honne Jens Rohloff John Trevor Rossiter Atle M. BonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for denne rapporten er dels indikasjoner på mer vind- og tørkeskader i eldre granskog i oslo og akershus, og dels de ekstra utfordringene slike skader gir for skogbehandlingen i oslomarka med de restriksjoner som ligger i markaforskriften. Data for avgang på landsskogtakseringens flater i disse fylkene viste at avgangen i eldre granskog de siste 15 år ikke var uvanlig høy, og den synes ikke å ha vært økende de senere årene. Vi undersøkte også forekomst av døde grantrær i forhold til avstand til bestandskant både på landsskogtakseringens flater og ved registrering på flybilder. Flybildeundersøkelsen er i denne omgang kun gjort i fire utvalgte områder i nordmarka. De to datasettene gav ikke helt konsistente resultater, noe som kan skyldes både metodiske forskjeller og naturlige faktorer som geologi. Samlet sett viste resultatene likevel at forekomsten av vindfall og tørrgran økte nær kant. Ved avstander under 10 m fra kant var det omkring 3 ganger så høy forekomst av dette som lengre unna. Dette indikerer at gjenstående gammel skog mellom snauflater ikke bør være smalere enn 40 m, men dette vil avhenge sterkt av denne skogens stabilitet mot vind, tørke og barkbiller. Mengden kant, og dermed risikoen for vindfall og tørkeskader, øker sterkt dersom man reduserer flatestørrelsen ned mot 1 daa eller mindre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Igor A. Yakovlev YeonKyeong Lee Adam Vivian-Smith Jorunn Elisabeth Olsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
In Norway spruce there is an enigmatic epigenetic memory of the temperature conditions during embryogenesis affecting vital phenological traits (Yakovlev et al. 2012). Adaptive phenological traits such as bud burst and bud set, observed as clinal variation in nature, are the ones affected.The epigenetic memory is establishment exclusively during embryogenesis in response to environmental impact. The epitype fixated by the time the embryo is fully developed without any change in the primary DNA sequence and is mitotically propogated. The epigenetic mechanism influence the phenotype through altered regulation of gene expression and is propagated throughout every growth cycle for the entire lifespan of this long lived species.The epigenetic memory may be realized through several molecular mechanisms including DNA methylation, and histone modifications affecting chromatin, as well as by small non-coding RNAs, and may also be related to the mechanisms silencing transposable or repetitive elements in the genome. MicroRNAs (miRNAs), endogenous small regulatory RNAs, are shown to be differentially expressed in genetically identically but epigenetically different progenies, in regards to the timing of bud burst and bud set (Yakovlev et al. 2010).We have started large scale studies using next regeneration sequencing approaches to identify and characterize the genes and regulatory elements involved in the initiation, maintenance, and heritability of the epigenetic memory. Epigenetic related changes in miRNA regulation during the establishment of the epigenetic memory are now studied in in vitro derived somatic embryos developing under cold (18C) and warm (30C) environmental conditions (that induce epitypes).We have constructed and sequenced 10 small RNA libraries during proliferation, maturation stage 1, 2 3 and the mature stage of embryo formation in the contrasted temperatures, in two control libraries during proliferation at 22C, as well as their mRNA transcriptomes using the Ion Torrent PGMTM (Life technologies) platform.We are expecting to determine at what stage(s) during embryogenesis the epigenetic memory marks are being laid down by identifying when the transcriptomic differences, of small RNA and mRNAs, between the epitypes are the most prominent during embryogenesis. The identification of novel miRNA candidates and the confirmation of conserved and novel miRNAs will be presented.
Sammendrag
Hovedutfordringen ved transport av heltre og hogstavfall er lav utnyttelse av lastekapasiteten til lassbærere, tømmerbiler eller andre transportmidler. Per i dag blir to metoder nyttet for å øke utnyttelsesgraden til transportutstyret ved transport av slikt virke. Et alternativ er å flishogge virke og transportere videre med fliskontainer eller egne flis-biler. Det andre alternativet er å bunte virke til sigarformede bunter med lengde 2 - 6 meter og diameter på 60-90 cm. Flis-metoden er klart mest utbredt, mens buntemetoden tross mange positive sider så langt ikke har vunnet store markedsandeler....
Sammendrag
Bruken av bioenergi er i stadig utvikling, og både internasjonal og nasjonal politikk tilsier at denne utviklingen vil fortsette i tiden som kommer. I Nord Trøndelag er det per i dag 80 flisfyringsanlegg utenom skogsindustrien med en samlet installert effekt på 13 MW, og flere er i emning. Denne brukerundersøkelsen har kartlagt utnyttelsesgrad, varmeproduksjon og økonomi for et utvalg små- til mellomskala flisfyringsanlegg i Nord Trøndelag. Videre har en kartlagt hvilke brenselressurser som blir benyttet, og drøftet utviklingen i markedet for energivirke i tiden som kommer....