Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
The report presents the results of the simulation of the water and nitrogen balance for individual farmer fields in the Skuterud catchment and is part of the presentation of the Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVÅ;). The SOIL/SOILN_NO model was used as a tool to evaluate the effects of different agricultural practices on nitrogen runoff. Catch crops seem to the most effective management practice in reducing nitrogen losses from the catchment with an average yearly effect of 20 %. The overall effect of reduced fertiliser application on the reduction in nitrogen losses is rather small with an average yearly effect of almost 5 %. The efficiency of the reduction in nitrogen application varies from 34 % in 1994 to 8 % in 1995. The effect of irrigation is most pronounced during the dry years, in this case the 94 - 95 season because nitrogen fertiliser is better utilised due to improved moisture availability and an increase in crop production
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
IRIS begynte med kildesortering av våtorganisk avfall for kompostering i småranker med vendeprogram i 1997, men hadde problemer med prosessen og luktemisjon. IRIS og Jordforsk utarbeidet et nytt behandlingsprogram for komposteringen basert på statiske storranker med mekanisk lufting. Storranken ligger fast med mekanisk lufting styrt etter oksygenmålinger i 3-4 måneder, og fersk masse er alltid verdekket med et biofilter av oppmalt strukturmateriale. Ranken tas inn og legges opp med kontinuerlig mekanisk lufting i 4-8 uker, slik at den tørker opp før sikting av ferdig kompost. Ferdig kompost legges til ettermodning. Behandlingsprogrammet har resultert i en kompost som tilfredsstiller kvalitetsklasse 1 i Gjødselvareforskriften, og har tilfredsstillende hygienisk kvalitet. I tillegg er luktproblemene ved driften av anlegget svært redusert, og arbeidsforbruket er blitt mindre. Tørking før 2.sikting har bedret sikteprosessen, og mengden kjørt på deponi er dermed mye mindre enn tidligere. Frasiktet strukturmateriale kan gjenbrukes i prosessen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
See abstract in the main report
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
Prosjektet har hatt som hovedmål å bygge et toppdekke som ut fra disponible materialer skulle gi et best mulig grunnlag for biologisk oksidasjon av metangassen som produseres i fyllinga. Toppdekket ble sammensatt av morenemasser og kompostert septikslam, med flishogd trevirke som strø. Septikslam og trevirke kan på denne måten utnyttes som råstoff istedet for å deponeres. Det ble målt opptil 7% metan i bunnen av toppdekket, men ubetydelige utslipp fra overflaten. I gunstige perioder kan toppdekket også virke som et sluk for atmosfærisk metan. De målinger og vurderinger som er gjennomført tyder på at metanutslippet bare utgjør en liten brøkdel av metanpotensialet i avfallet. Dagens praksis med daglig overdekking og tung komprimering gir svært tette avfallsmasser, som kombinert med høyt vanninnhold gir minimal luftinntrenging. Dette innebærer at anaerobe forhold kan opprettholdes i praktisk talt hele deponiet, hvilket betyr at temperaturen i deponiet ikke vil avvike vesentlig fra gjennomsnittlig omgivelsestemperatur. Nedbrytningen av avfallet foregår derfor antagelig ved en betydelig lavere temperatur og hastighet enn det som er forutsatt i SFTs beregningsmodell. Dette gir svært gode muligheter for at mesteparten av all metan som produseres skal kunne oksideres ved hjelp av et biologisk metanoksidasjonssjikt. En kan ikke se bort fra muligheten for at en omlegging av driftspraksis for å optimalisere mhp gassoppsamling og avfakling kan gi høyere metanutslipp. En mulig ulempe ved dagens drift er at sigevannsutslipp av organisk materiale, næringsstoffer og eventuelle miljøgifter kan bli høyere, men dette er ikke nærmere vurdert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag