Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Denne rapporten er skrevet som en delrapport til prosjektene Vegetative buffersoner i nord, finansiert av fylkesmannen i Nordland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Interregprosjektet NOLIMP, med NIVA som prosjektleder. Miljøkanaler er enkle hydrotekniske tiltak med multiple funksjoner: (1) Vann ledes ut av areal (2) vannkvaliteten bedres ved at vannet utsettes for naturlige renseprosesser (3) estetikken og det biologiske mangfoldet bedres lokalt. Miljøkanaler er en videreutvikling av vanlige hydrotekniske vannveier og har likheter med miniatyr fangdammer. Anleggene er tilpasset lokale forhold, tar liten plass, hindrer erosjon i vannveiene og er rimelige å anlegge. Nærhet til forurensningene gir trolig bedre renseresultat fordi rent vann fra utmark ofte kan ledes utenom. Av den grunn kan rensetiltak lages mindre enn vanlige fangdammer. Rapporten gjennomgår utforming og komponentene miljøkanalen kan lages av, slik som sedimentasjonskammer, terskler, engeridrepere og våtmarksfilter. Det gis forslag til måter å anlegge miljøkanaler, gode råd og løsninger på problem som kan oppstå. Mange av forslagene er framstilt med skisser.
Forfattere
Stein Turtumøygard P.I. KraftSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Eidsvoll kommune. Enkelte av resipientene i området er meget belastet. Blant annet fører høye fosforutslipp til en økende algeoppblomstring. Spredt avløp representerer sannsynligvis en betydelig del av denne tilførselen. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet har man benyttet GIS i avløp, som er en nedbørsfeltorientert avløpsmodell. Data til modellen er hentet fra kommunens anleggsdatabase, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2187 avløpsanlegg. Utslippsmenger og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til ca 3.9 tonn fosfor, 25.8 tonn nitrogen og 47.8 tonn organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Den registrerbaserte metoden gir noe usikkerhet i beregningsgrunnlaget. Vi antar likevel at beregningene langt på vei gir et godt bilde av forurensnings-tilførslene i de enkelte delnedbørfelt. Ny utslippsberegning for de enkelte anlegg bør foretas når databasen er supplert med data fra feltkartlegging som kommunen nå er i gang med. Resultatene er lagret i GIS-database. Databasen danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter. Den kan også kobles mot andre databaser i kommunen og danne grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fylkesmannen i Hedmark er pilotfylke for å etablere en mer regionalisert tilskuddsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen "Tilskudd til endret jordarbeiding" inngår her. Dette prosjektet har utredet en bedre profil på tildelingen som kan gi større miljøeffektivitet. Det er utarbeidet et forslag til en mer resipientorientert tildelingsprofil. I arbeidet er det brukt modellen GIS i avrenning som basert på søknadsinformasjon og NIJOS jordsmonnskart der det foreligger. Siden området som er med i undersøkelsen ikke har full dekning av jordsmonnskart ble det generert forenklede erosjonsrisikokart for de områdene som manglet. Det er utviklet et forslag til en resipientsårbarhetsindeks som tar hensyn til overvåkingsdata arealandelen landbruk i nedbørfeltet, andelen landbruk i kantsoner mot vassdrag og husdyrbelastning i nedbørfeltet. Med denne indeksen er det definert 57 soner i søndre Hedmark klassifisert i 3 klasser etter sårbarhet. Det er videre satt opp tre ulike profiler for hvordan tilskuddsmidler kan fordeles, og det er gjort kostnadseffektivitetsberegninger for disse. 1. Tilskudd til erosjonsrisikoklasse (Er) 1 og 2 faller bort for de mest robuste resipienter (Res 1). Er 1 faller bort for Res 2. Kostnadseffektiviteten bedres med 4,5% fra dagens ordning med dette scenariet. 2. Tilskudd som over, men alt tilskudd er Er 1 faller bort for Hedemarken kommunene. Kostnadseffektiviteten bedres med 6,3% fra dagens ordning med dette scenariet. 3. Forenkling av ER klasser slik at ER 3 og 4 slås sammen med dagens sats for Er 3, og Er 1 faller ut av tilskuddsordningen. Kostnadseffektiviteten bedres med 27,7% fra dagens ordning med dette scenariet. Det vil ved disse scenariene bli fristilt midler. Det anbefales at de fristilte tilskuddsmidler overføres til økt tilskudd til graskledde vannveier, vegetasjonssoner, fangdammer, og utbedring av hydrotekniske anlegg som forårsaker erosjon, da kostnadseffektiviteten ved disse tiltakene er høy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag