Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Dette er 2 miljøhåndbøker som er rettet mot anleggs- og driftsfasen av motorcrossbanen i Assurdalen i Ski kommune. Etter oppdrag fra Øst Plan AS vurderte Bioforsk miljømessige effekter av bekkelukking, massedeponi og motorcrossbane i Assurdalen i Ski kommune i 2003. Det ble gitt forslag til avbøtende tiltak for å opprettholde en best mulig vannkvalitet i Assurbekken både under anleggs- og driftsperioden. Disse Miljøhåndbøkene er en del av oppfølgingen av dette. Reguleringsplan for utbygging av motorcrossbane i Assurdalen er utarbeidet av Øst Plan AS og oversendt Ski kommune for behandling. Lokaliseringen av banen har tidligere vært grundig behandlet i Ski kommune, og foreslått lokalitet har fått politisk tilslutning. Det har i ettertid blitt gjennomført et oppfølgende reguleringsplanarbeid. Reguleringsplanen legges ut til offentlig høring og behandling første halvdel 2006. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet er NMK Follo.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Foredrag om innhold av vegsalt i overvann tilført rensedammer langs sterkt trafikkerte veger, biologiske konsekvenser av vegsalt i resipienter og miljømessige utfordringer og tiltak knyttet til økende bruk av vegsalt
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil Haarstad Jens Køhler Anders YriSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Med finansiering fra Statens vegvesen og Strategisk instituttprogram "Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag" har Bioforsk Jord og miljø undersøkt rensegrad og slamkvalitet i rensedammer som renser overvann fra sterkt trafikkerte veger.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Roar Linjordet Thomas Henriksen Bjørn Øyvind ØstlieSammendrag
Målet for prosjektet var å bestemme det metanoksiderende potensialet i toppdekker konstruert av vanlig forekommende avfallsfraksjoner som på en økonomisk gunstig måte kan bidra til å nå målet om redusert utslipp av metan fra avfallsfyllinger. Fem forsøkscontainere ble etablert: deponigass (50 % CH4, 39 % CO2, 2 % O2) ble ført inn i bunnen av container (1,1x1,1x0,8m) i et fordelingslag av pukk. Et 40 cm avfallsfilter ble lagt over pukklaget. Mengde CH4 inn og ut av avfallsfilteret (ren sand, sandfangsmasser, kompost av husholdningsavfall, Ca-felt avløpsslam, Fe-felt avløpsslam) ble målt. Resultatene fra forsøkene viser at avfallsfiltrene har en metanoksidasjonskapasitet på 75-100 % av den metan som slippes inn. Fra litteraturen vet vi at den prosentvise oksidasjonen av metan som dannes i avfallsfyllinger kan være høy (10-100 %). Basert på de målingene som er gjort her, inkludert vurderinger av usikkerheter som ligger bak målingene og forsøksoppsettet, mener vi det er grunn til å anslå metanoksideringen i toppsjikt til 50 % for kompost og avløpsslam. En oksidasjonseffektivitet på 50 % kan også forventes for jord som inneholder noe organisk materiale og næringsstoffer.
Sammendrag
SFT bevilget i 2006 midler til Bioforsk Jord og miljø til arbeidet med binding, mobilisering og transport av TBT. Rapporten beskriver resultater fra adsorpsjons- og desorpsjonsforsøk som er gjennomført i laboratoriet og resultater fra modellering av TBT transport fra forurensede sedimenter i sjønære deponier. Adsorpsjonen av TBT til sand, jord og sedimenter er generelt høyest mellom pH 6 og 7. For materialer som inneholder leire og TOC er det en tendens til at bindingen av TBT reduseres med økende salinitet, mens sandige materialer med lav TOC har en tendens til sterkere binding med økende salinitet. I kolonneforsøk (utvaskingsforsøk) med forurensede sedimenter mobiliseres mer TBT, DBT (dibutyltinn) og (MBT) monobutyltinn ved eluering med ferskvann enn med brakk- og saltvann. Simuleringene av transport av TBT fra forurensede sedimenter er gjort ved bruk av Comsol Multiphysiscs. Simuleringene viser at det vil ta lang tid (> 10.000 år) før saltet i et deponi bestående av marine sedimenter er lekket ut noe som medfører lav utlekking av TBT. Nedbrytningen av TBT vil ha større betydning enn utlekking for spredning av TBT fra sedimenter som deponeres i sjønære deponier.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Avinor har Aquateam og Bioforsk Jord og miljø gjennomført en resipientundersøkelse av Langvatn, Lavangsvatn, Tennvatn og Kjerkevatn. Hensikten har vært å vurdere om bruk av avisingsmidler på Harstad/Narvik lufthavn Evenes kan gi avrenning som bidrar til redusert vannkvalitet i nærliggende vassdrag.
Sammendrag
I forbindelse med Statoils oppfølging og erfaringsoverføring vedrørende sammensetning og håndtering av vannbasert boreavfall fra Barentshavet, er det ønskelig å sammenstille informasjon om sammensetning av boreavfall tatt på borerigg og avfall som mottas ved avfallsdeponi (i containere) og som er gjenstand for verifikasjonstesting. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra Uranus (letebrønn 7227/11-1S og 1A) og Snøhvit (brønn 7121/7-N 3H) karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". Innholdet av vannløselige salter (målt som klorid) og løst organisk karbon (DOC) i eluater fra ristetester av borekaks med vedheng fra Snøhvit- og Uranus er i de fleste prøver høyere enn grensene som er satt for deponering på deponier for farlig avfall (ifølge vedlegg II i avfallsforskriftens kap.9 "Deponering av avfall"). Innholdet av salt og løst organisk karbon må reduseres derom vannbasert borekaks med vedheng skal deponeres på land. Oppslemming av boreavfallet med ferskvann fjerner effektivt salt og løst organisk materiale. Innholdet av metaller, totalt organisk karbon, hydrokarboner og PAH er lavt og tilfredsstiller kravene satt til deponier for inert avfall eller ordinært avfall. Lav hydraulisk ledningsevne i borekaks med vedheng gjør at den etter vasking trolig kan brukes som tettende masser på deponi. Undersøkelser av dette planlegges utført høsten 2006.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingsmidler for vintersesongen 05/06 og gitt anbefalinger mht. aktuelle tiltak for å redusere tilførsler av avisingsmidler til Rovebekken
Sammendrag
Eni Norge AS gjennomførte boring av letebrønn 7122/7-3 i desember 2005 på Goliatfeltet. Det ble tatt prøver over ristebord av borekaks, samt prøver av boreslam som referanse. Totalinnhold og vannløselig innhold av formiat, salter, metaller og organiske parametre (totalt organisk karbon, PAH, hydrokarboner C10-C40) ble bestemt. I tillegg til den kjemiske karakteriseringen ble økotoksikologiske tester med organismer fra vann og jord gjennomført. Undersøkelsene skal bedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder behandlingsbehov for borekaks på land, disponeringsløsninger og miljørisikovurderinger. Det vannløselige innholdet av metaller, hydrokarboner og PAH er lavt i de fleste prøver og reduserer vanligvis ikke muligheten for deponering på deponier for inert avfall. Innholdet av totalt og vannløselig organisk karbon i borekaks er høyt i mange prøver og må reduseres før deponering. Prøven Havert 2350-2430m viste den høyeste toksisiteten både ved testing av eluat fra borekaks og ved innblanding i jord. Formiat er trolig den dominerende toksiske komponenten i eluatene. Effektene på spretthaler kan til dels forklares ved høy ledningsevne (innhold av salter) og høy pH. Observert effekt av borekaks fra Havert 2350-2430m kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i saltinnhold, pH, PAH eller hydrokarboninnhold.