Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Rapporten omhandler økonomiske analyser og vurdering av tilskuddsordninger knyttet til a)dagens system for tilskudd til endret jordarbeiding, b) virkemidler for å vårspredning av husdyrgjødsel og c) ugrasharving. Simuleringer er gjort i modellen i EcEcMOD, med modellgårder fra Hedmark. Til sammen er det simulert 20 scenarier i EcEcMOD. Siden tapene av jord på Hedemarken generelt er små, bør det vurderes å fjerne alt tilskudd til endret jordarbeiding. Beregningene av erosjon ved høstpløying med dagens klassifisering stemmer dårlig med andre beregninger. Dersom dette er riktig, fører det til en lavere kostnadseffektivitet enn intensjonen i ordningen. Det bør derfor gjøres gjennomgang av klassifiseringen. Fjerning av tilskudd til klasse 1 vil uansett ha liten effekt på de totale jordtapene. Det er et potensial lite for økt vårspredning av husdyrgjødsel. For å ta ut dagens potensial kan det innføres et tilskudd til vårspredning av husdyrgjødsel på minst 25 kr/daa. For å øke potensialet kan det innføres et tilskudd til lagerutvidelse på minst 6000 kr/m³ utvidet lager. Ugrasharving ser i mange tilfeller ut til å være konkurransedyktig med sprøyting. Kostnadene knyttet til sprøytemiddel er den mest kritiske variabelen, men selv ved lave sprøytemiddelkostnader ser ikke merkostnadene ved ugrasharving ut til å være høye. Ugrasharving krever stor kunnskap av bonden, og oppstartkostnadene kan derfor antas å være store. Et tilskudd må derfor i første rekke dekke oppstartkostnadene og være motiverende. Tilskuddet kan antakelig trappes ned over tid med et startnivå på 35 kr/daa.

Sammendrag

Prosjektet har omfattet en kartlegging av tilstand for alle spredte avløpsanlegg og landbruksarealer i Einafjorden og Skjelbreidas nedslagsfelt. Det er også gjort en respientvurdering med basis i foreliggende tall fra vassdragsovervåkingen. Dagens tilførsel av fosfor til Einafjorden er beregnet med fosforresonsmodellering og kilderegnskap til 1080 - 1300 kr per år. Dette indikerer at sjøen er noe gjødslet, men at resipientkapasiteten fremdeles er god med hensyn på fosfor. Nitrogennivåene oppdradere de mest belastende spredte avløpsanlegg ˜ 110 i fase 1. Ytterligere 150 anlegg har feil eller mangler, eller en belastning som tilsier at de bør oppgraderes i ulik grad. Oppgradering av disse siste anleggene har imidlertid mindre effekt og kan vurderes individuelt av kommunen om de bør pålegges oppgradering i fase 2. Foreliggende beregninger for avløpsanlegg vurderes som relativt sikre. Tiltakene som er foreslått vil gi en reduksjon i fosfortilførsel på ca 173 kg (60%), og redusere forekomst av tarmbakterier betydelig. Fosforet er meget biotilgjengelig og tiltaket har større effekt enn kilotallet skulle tilsi. Dette er tiltak som er realistiske å kunne gjennomføre og som vi ha en umiddelbar virkning. I tillegg til redusert tilførsel av fosfor vil tiltaket ha en betydelig effekt for tilførsel av nitrogen, organisk stoff og tarmbakterier. For landbruksarealene er det knyttet større usikkerhet til beregningene, ikke minst siden grunnlaget for husdyrbidraget er basert på meget forenklede normtall. Det er foreslått tiltak i form av å øke andelen med areal uten høstpløying eller tung høstharving. Ytterligere reduksjoner kan forventes med tiltak som bl.a.: * etablering av vegetasjonssoner * optimert husdyrgjødslingspraksis, Effekten av enkelttiltak er ikke beregnet. Vi vil anbefale videre arbeid med prøvetaking av drensledninger fra gjødsellagre for å få klarhet i om høye bakterietall også kan skyldes gjødselanlegg med funksjonsfeil.

Sammendrag

Oslo kommune har ønsket å åpne Langerudbekken. Jordforsk har i denne rapporten fremmet et forslag til å etablere en våtmark som renser vann og fremmer biologisk mangfold i området. Tiltaket omfatter et areal på 7,5 daa, hvorav 1,2 daa er åpnet vannspeil, og 1,7 daa er våtmarksfilter.

Sammendrag

På oppdrag for Vestby kommune har Jordforsk undersøkt forholdene rundt det nedlagte deponiet på Åmodt i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957-1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leirholdige jordmasser. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann. Sigevann fra deponiet slippes ut i Åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Det er ikke påvist noen forverring av vannkvaliteten i Åmodtbekken nedenfor utslippet fra deponiet. Innholdet av næringsstoffer og metaller i utslippet er vurdert som moderat, slik at det ikke vil gi noen vesentlig forverring av vannkvaliteten i bekken. Det er påvist et noe høyt innhold av halogenerte organiske forbindelser (AOX) i utslippet. Det er ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten, og det er etter Jordforsk sin vurdering ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Jordforsk anbefaler at det tas nye prøver for å undersøke innholdet av AOX nærmere, at det ryddes opp i noe "småskrot" omkring deponiområdet, og at en treforsøtning mellom deponiet og bekken suppleres med en varig sikring.

Sammendrag

Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ”ikke egnet”. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder. Område A (50000 x høyere enn SFTs klasse V ”sterkt forurenset”) er strandkanten fra landsiden i Skolebukta: massen anbefales fjernet fordi den er en forurensingskilde som vil bidra til fortsatt spredning av DDT til Ørsjøen. Område B (opptil 60 x klasse V) er indre del av Skolebukta: anbefales tiltak fordi området høyst sannsynlig vil være en forurensningskilde til videre spredning av DDT og en negativ miljøpåvirkning av økosystemet. Område C (opptil 3 x klasse V) er området fra Grytberget og utover: det anbefales at behovet for tiltak blir vurdert etter at tiltak i området A og B er gjennomført. DDT og DDE utgjør en miljøtrussel på grunn av langsom omsetning i naturen (finnes i naturen lenge etter at DDT ble forbudt), stor evne til bioakkumulering i næringskjeden, samt disse stoffenes hormonforstyrrende effekter. DDT er derfor en av de mest fokuserte miljøgiftene i verden. For valg av tiltaksløsninger pekes det på at DDT er en organisk miljøgift og at det finnes behandlingsmetoder som stimulerer til nedbrytning av DDT.