Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved Esval ble i 2005 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rapporten omfatter også resultatene av en undersøkelse av lekkasje fra dreneringen, samt stikkprøve tatt i februar 2006 for vurdering av renseanlegget. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2005, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 263 kg KOF, 316 kg NH4-N og 4,6 kg Fe. Analyser av miljøgifter i 2005 omfatter tungemetaller og organiske miljøgifter som fenoler, metylfenoler, alkylfenoler og -etoksilater, tinnorganiske forbindelser og BTEX. Innholdet av miljøgifter i renset sigevann er lavt.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2005 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Rensingen av sigevann har vært moderat i 2005, med følgende rensegrader for de ulike konsesjonsparametrene; 51 for KOF, 45 for Tot-N, 64 % for NH4-N og 57 % for Fe. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 10,2 t KOF, 7,4 t Tot-N og 100 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2005 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil Haarstad Jens Køhler Anders YriSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Most phenomena in ecosystem research are assessed via repeated measurements of environmental variables. The dynamics of these time series is investigated with a variety of statistical techniques; in this article, we focus on modern nonlinear methods. They enable separation of short- and long-term components, show all types of trends and quantify the information contained and the complexity of the data sets.
Forfattere
Ketil Haarstad Petter Snilsberg Jens KøhlerSammendrag
Sigevann fra de nedlagte deponiene Paddetjern og Oksrud medfører uønskede utslipp. En analyse av mulige tiltak viser at et renseanlegg bestående av lufting og muligens også filtrering av sigevannet vil kunne gi tilfredsstillende rensing over tid med et effektivt kost/nytte-forhold ved Paddetjern. Ved Oksrud anbefales fortsatt rensing i stedlige sandmasser. Kartleggingen av lokalitetene har vist at det er tilgjengelige arealer til rensing. Begge lokalitetene bør følges opp med overvåking av sigevannet.
Forfattere
Marit Almvik Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Randi Bolli Espen Haugland Jens Kværner Tore Sveistrup Christophe MoniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Jeanne Perceval Rudi Yi Xu Marit Almvik Randi Bolli Christophe Moni Christian W. Thorstensen Espen Haugland Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Mona le Menn Jens Kværner Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
During 2005 and 2006, 12 different fertilizer/biostimulant products or product families were evaluated on a new USGA green, a new sand-based football field, and/or a two to three year old USGA green at Bioforsk"s research units Landvik, Særheim and Apelsvoll in Southern Norway. Within each trial, all treatments were adjusted to the same total nitrogen rate per year (3.0/2.8, 2.5/1.7, and 1.75/1.75 kg N/100 m2 on the football field, new and established golf green in 2005/2006, respectively). Inputs of other nutrients varied among treatments. Application intervals varied among treatments in 2005, but most products were applied at biweekly intervals in 2006. Mineral fertilizers Arena® (small granules) and Fullgjødsel® were included as control treatments on golf greens and the football field, respectively. The mostly animal-based organic product families Suståne resulted in faster grow-in of the creeping bentgrass green at Landvik, while the products familiy ProGreen and ProGreen plus Activo had a similar effect on the football field established on straight sand at Særheim. When used as the only fertilizer source, neither these product families nor the animal-based product family Bio Kombi showed any advantage for maintenance of established turf The only product family resulting in a general improvement in turfgrass quality over the whole experimental period was Gro-Power®. This product family is based on humus, with all of its nitrogen in an easily available form. Unlike most other organic product families, it was tested in combination with mineral fertilizer Arena® as used in the control treatment. When used as the only fertilizer source, the seaweed product Golf Algin resulted in slower grow-in and more diseases in autumn than the control treatment. Used as maintenance fertilizer during summer, the visual ratings of Golf Algin plots were equal to or higher than the visual ratings of control plots. The liquid organic fertilizer Flex" resulted in slow establishment at Landvik and Særheim. In summer, the visual ratings of Flex" plots at these locations were mostly on level with or higher than control plots, but in autumn, the turf at Landvik became very light green, perhaps due to leaching losses. Like Golf Algin, Flex" seems to be a good maintenance fertilizer for the summer period. The seaweed product Maxicrop" had no effect on turf quality at Landvik. The biostimulant GoGreen improved turfgrass colour in autumn, but had no effect on winter diseases after almost five months of snow cover at Apelsvoll. By contrast, replacement of some of the Arena® fertilizer with ammoniumsulfate resulted in significantly better winter survival, root development and overall turfgrass quality in the same experiment. In conclusion, we recommend that fertilization of sand-based golf greens and football fields are primarily based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can never replace mineral fertilizer, but they are important supplements that warrant further research for optimal use.