Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Bjørn Kløve Kaisa Haikkinen J. Augustin Jari Huttunen J.M. Necki Satu Karjalainen Anu Liikanen Ülo Mander Markku Puustinen S. Teiter P. WachniewSammendrag
The potential atmospheric impact of constructed wetlands (CWs) should be examined as there is a worldwide increase in the development of these systems. Fluxes of N2O, CH4, and CO2 have been measured from CWs in Estonia, Finland, Norway, and Poland during winter and summer in horizontal and vertical subsurface flow (HSSF and VSSF), free surface water (FSW), and overland and groundwater flow (OGF) wetlands. The fluxes of N2O-N, CH4-C, and CO2-C ranged from "2.1 to 1000, "32 to 38 000, and "840 to 93 000 mg m"2 d"1, respectively. Emissions of N2O and CH4 were significantly higher during summer than during winter. The VSSF wetlands had the highest fluxes of N2O during both summer and winter. Methane emissions were highest from the FSW wetlands during wintertime. In the HSSF wetlands, the emissions of N2O and CH4 were in general highest in the inlet section. The vegetated ponds in the FSW wetlands released more N2O than the non-vegetated ponds. The global warming potential (GWP), summarizing the mean N2O and CH4 emissions, ranged from 5700 to 26000 and 830 to 5100 mg CO2-equivalents m"2 d"1 for the four CW types in summer and winter, respectively. The wintertime GWP was 8.5-89.5% of the corresponding summertime GWP, which highlights the importance of the cold season in the annual greenhouse gas release from north temperate and boreal CWs. However, due to their generally small area North European CWs were suggested to represent only a minor source for atmospheric N2O and CH4.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Bjørn Frantzen Alexei Bambulyak Pål B. Mortensen Espen Hansen Sergey Zhavoronkin Ole Anders Lindseth Bjørn Kristoffersen Dag Nagoda Vladimir Bakharev Ole Kristian Bjerkemo Tom Gederø Mikhail Kalentchenko Terje Alling Vladislav Pesko Alf E. Jakobsen Harald Larsen Aksel JensenSammendrag
Gjennom artikler skrevet av forskere, myndigheter, miljøorganisasjoner og politikere på norsk og russisk side presenteres nærings- og biologiske interesser i Barentshavet. Det gis også et innblikk i hvilke forventninger og bekymringer lokalsamfunn i området har til petroleumsaktiviteten og annen næringsaktivitet i havet.
Sammendrag
I forbindelse med Statoils oppfølging og erfaringsoverføring vedrørende sammensetning og håndtering av vannbasert boreavfall fra Barentshavet, er det ønskelig å sammenstille informasjon om sammensetning av boreavfall tatt på borerigg og avfall som mottas ved avfallsdeponi (i containere) og som er gjenstand for verifikasjonstesting. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra Uranus (letebrønn 7227/11-1S og 1A) og Snøhvit (brønn 7121/7-N 3H) karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". Innholdet av vannløselige salter (målt som klorid) og løst organisk karbon (DOC) i eluater fra ristetester av borekaks med vedheng fra Snøhvit- og Uranus er i de fleste prøver høyere enn grensene som er satt for deponering på deponier for farlig avfall (ifølge vedlegg II i avfallsforskriftens kap.9 "Deponering av avfall"). Innholdet av salt og løst organisk karbon må reduseres derom vannbasert borekaks med vedheng skal deponeres på land. Oppslemming av boreavfallet med ferskvann fjerner effektivt salt og løst organisk materiale. Innholdet av metaller, totalt organisk karbon, hydrokarboner og PAH er lavt og tilfredsstiller kravene satt til deponier for inert avfall eller ordinært avfall. Lav hydraulisk ledningsevne i borekaks med vedheng gjør at den etter vasking trolig kan brukes som tettende masser på deponi. Undersøkelser av dette planlegges utført høsten 2006.
Sammendrag
I planområdet Synnfjell Øst, er det planlagt utbygging av flere hundre nye hytter, samt at det er mange eksisterende hytter i området. Det har siden 2002 vært utarbeidet flere utredninger og rapporter vedrørende vannforsyning, forurensningsregnskap og avløpsløsninger. Hele planområdet er delt inn i 9 delområder, R1 " R9. Denne rapporten tar for seg detaljplanlegging av felles avløpsrenseanlegg for delområdene R6 og nedre del av R3. Øst for Synnfjellveien er det to moreneavsetninger med myrområder i de lavereliggende partiene rundt moreneryggene. Planlagt avløpsløsning er å etablere infiltrasjonsbassenger i de to moreneryggene for rensing av avløpsvann fra eksisterende og planlagt hyttebebyggelse i R6 og nedre del av R3. Det er planlagt å etablere to infiltrasjonsbasseng som åpne bassenger med tilkjørt filtersand. I den nordlige moreneryggen etableres det et infiltrasjonsbasseng på ca. 530 m2, mens det i den sydlige moreneryggen etableres et større infiltrasjonsbasseng på ca. 1350 m2. Pga. begrenset hydraulisk kapasitet i morenemassene, vil ikke moreneryggene ha kapasitet til å rense avløpsvann fra hele den planlagte utbyggingen. Etter hvert som utbyggingen av nye hytter øker, vil mengden avløpsvann som tilføres infiltrasjonsbassengene øke. For å øke rensekapasiteten, etableres det sandfilterbassenger i de drenerte myrområdene. For å oppnå tilfredsstillende rensing av fosfor, må det på sikt også etableres lecabasseng for binding av fosfor før renset vann overføres til Dokkfløymagasinet. Renset avløpsvann fra planområdene R6 og nedre del av R3 vil samles opp i drensledninger nedenfor moreneryggene og føres via overføringstunnelen til Dokkfløymagasinet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Halden kommune. Mange av resipientene i kommunen drenerer til Haldenvassdraget. Dette vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens arkiver er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 114 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til 120 kg fosfor, 952 kg nitrogen og 1466 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 63 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks.
Forfattere
Stein TurtumøygardSammendrag
Presentasjon av WebGIS avløp som rapporterings-metode i oppfølgingen av tiltaksgjennomføring innenfor spredt avløp i Morsa.
Forfattere
Stein TurtumøygardSammendrag
Bruk av WebGIS avløp som metode for oppfølging av spredt avløp i Aksjon Jærsvassdrag.
Sammendrag
In the traditional EIA procedure environmental vulnerability is only considered to a minor extent in the early stages when project alternatives are worked out. In Norway, an alternative approach to EIA, an integrated vulnerability model (IVM), emphasising environmental vulnerability and alternatives development in the early stages of EIA, has been tried out in a few pilot cases. This paper examines the content and use of the vulnerability concept in the IVM approach, and discusses the concept in an EIA context. The vulnerability concept is best suited to overview analyses and large scale spatial considerations. The concept is particularly useful in the early stages of EIA when alternatives are designed and screened. By introducing analyses of environmental vulnerability at the start of the EIA process, the environment can be a more decisive issue for the creation of project alternatives as well as improving the basis for scoping. Vulnerability and value aspects should be considered as separate dimensions. There is a need to operate with a specification between general and specific vulnerability. The concept of environmental vulnerability has proven useful in a wide range of disciplines. Different disciplines have different lengths of experience regarding vulnerability. In disciplines such as landscape planning and hydrogeology we find elements suitable as cornerstones in the further development of an interdisciplinary methodology. Further development of vulnerability criteria in different disciplines and increased public involvement in the early stages of EIA are recommended.