Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø

Research Scientist

(+47) 918 89 028
sigrun.kvaerno@nibio.no

Place
Ås O43

Visiting address
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås

Biography

Main competence on runoff, erosion and nutrient transport from agricultural land to water bodies - processes, pollution levels and mitigation measures. I contribute to developing tools and models used for e.g. evaluating needs for and efficiency of measures (Agricat 2, AGRITIL) and as a basis for e.g. subsidies (erosion risk map), and I have used these in many projects. 

Read more

Abstract

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2025. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2025 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2025: 53 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 6 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 17 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2025 ble beregnet til henholdsvis 3,2 kilotonn SS og 5,5 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den tredje laveste som var registrert i perioden 2014-2025, og nivå på jord- og fosfortap var det nest laveste som var beregnet i samme periode.

Abstract

Miljødirektoratet-rapport M-3141 © Norsk institutt for vannforskning STI og Miljødirektoratet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.