Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø

Research Scientist

(+47) 918 89 028
sigrun.kvaerno@nibio.no

Place
Ås O43

Visiting address
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås

Biography

Main competence on runoff, erosion and nutrient transport from agricultural land to water bodies - processes, pollution levels and mitigation measures. I contribute to developing tools and models used for e.g. evaluating needs for and efficiency of measures (Agricat 2, AGRITIL) and as a basis for e.g. subsidies (erosion risk map), and I have used these in many projects. 

Read more

Abstract

This report describes the development of models to calculate losses of soil particles, phosphorus, nitrogen and organic carbon from agricultural land to first order streams. The results from the models serve as input data to the TEOTIL model which estimates the net losses from agriculture and all other sources. The agricultural models (AGRITIL) were calibrated for catchments in the Agricultural Environmental monitoring programme and are limited by the availability of data for different regions in Norway.

Abstract

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2025. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2025 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2025: 53 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 6 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 17 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2025 ble beregnet til henholdsvis 3,2 kilotonn SS og 5,5 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den tredje laveste som var registrert i perioden 2014-2025, og nivå på jord- og fosfortap var det nest laveste som var beregnet i samme periode.