Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimen-tering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset SFTs sigevannsveileder og Fylkesmannens krav til dokumentasjon og utslippskontroll. Denne rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer med vekt på driftsåret 2008. Beregnet midlere vannføring var 108 m3/d i 2008 mot 97 m3/d i 2007. Sigevannets konsentrasjoner av forurensende stoffer har avtatt i årene etter avslutning (1997) og har de siste årene vært ca 25% av tidligere nivå mht organisk stoff og nitrogen. Sigevannet fra Bølstad har relativt lave konsentrasjoner, noe som er typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Det er tatt prøver fire ganger gjennom året ved ulike prøvetakingspunkter i anlegget. Resultater av prøvetakingen er fremstilt i årsrapporten.
Sammendrag
Skar leir innerst i Maridalen ble kjøpt av Oslo kommune fra Staten (Forsvarsbygg) den 1. februar 2008. Et formål med kjøpet er utbygging av eiendommen til barnehage, utleie av eksisterende bygningsmasse til arbeidsplasser eller lag og foreninger, samt å åpne området for allmennheten ved etablering av markastue eller lignende.Det er høsten 2008 søkt om utslippstillatelse for både toalettavløp og gråvann til eksisterende, tette oppsamlingstanker for de bygninger som er tilknyttet tankene, samt at det er søkt om utslippstillatelse fra midlertidig barnehage i administrasjonsbygningen i leiren. For å se på de fremtidige mulighetene for å utnytte eksisterende bygningsmasse og potensialet i leiren, er det gjennomført grunnunder-søkelser for å vurdere muligheter for lokal etterpolering av renset gråvann. Rapporten gir en beskrivelse av lokale grunnforhold i leirområdet og anbefaling av avløpsløsning med forprosjektering av avløpsrenseanlegg.Ut fra resultater fra grunnundersøkelse på egnede lokaliteter i leirområdet, er det funnet muligheter for lokal etterpolering i stedlige løsmasser for maksimalt 47,5 m3 resnet gråvann per døgn. Dette utgjør maksimal kapasitet for lokal etterpolering av gråvann fra leirområdet. Toalettavløp vil i hele leir-området ledes til tette oppsamlingstanker for borttransport i henhold til Oslo kommunes retningslinjer for nedbørfeltet til drikkevannskildene. Det forventes høy tilbakeholdelse av både organisk materiale, fosfor og sykdomsfremkallende organismer for den skisserte avløpsløsningen.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å få belyst og skape debatt rundt temaet bærekraftige avløpsløsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge bærekraftige løsninger i tråd med kommunens visjon. I dette prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft som omfatter økologi og miljø, helse og sosiale forhold, teknologi og økonomi. Indikatorene ble vurdert mot de fem avløpssystemene: 1) sjøledning med overføring til renseanlegg, 2) lokalt biologisk/kjemisk fellesanlegg, 3) lokalt felles våtmarksanlegg, 4) separate kretsløpsanlegg og 5) separate anlegg av ulike typer som finnes på markedet. Indikatorene og avløpssystemene ble foreslått av innleid VA ekspertise i samarbeid med kommunens administrasjon. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomannsvik. Et panel sammensatt av politikere, administrasjon, representanter for berørte områdene og VA-ekspertise på ulike løsninger vektet individuelt betydningen av de ulike indikatorene. Vektingen viste at det er noen indikatorer som skiller seg ut i betydning som: Evne til å redusere helserisiko/ smittefare, renseeffekt (fosfor), økonomi og resirkulering av næringsstoff. Disse 4 indikatorene ble vektlagt ca 50% av de 17 indikatorene.Oppsummering av bærekraftighet i to vekteprosesser foretatt av panelet gav følgende resultat: Kretsløpsløsninger er økologisk og miljømessig mest bærekraftig.Fellesløsninger (sentral løsning) er teknologisk mest bærekraftig, spesielt for Bomannsvik.Overføring til felles renseanlegg via sjøledning er mest bærekraftig ut fra helsemessige og sosiale forhold.Fellesløsninger synes å være mest økonomisk bærekraftigEnkeltløsninger, ulike typer (lokale løsninger) er totalt sett minst bærekraftig.
Sammendrag
Rapporten er lukket.
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Høy gresskvalitet på golfbaner er i avhengig av optimalt samspill mellom en rekke faktorer. Blant dem er det soppsykdommene som har størst økonomisk betydning, og deres kontroll er en vesentlig del av gress skjøtselen. Utvikling av soppsykdommer eller deres fravær defineres som regel av natur betingelser, skjøtselskvalitet og sortsresistens. Greenkeepere kan unngå mange problemer på golfbaner med riktig skjøtsel som inkluderer vannings regimer, gjødsling, toppdressing, klippe høyde, filt kontroll, surhetsgrad av vekst medier, mengde og naturen av organisk forbedring i dem osv. Riktig og betimelig diagnostisering av en sykdom på gresset er viktig når man velger en strategi for å løse problemet. De viktigste soppsykdommene på golfbaner i Norden er rosa snømugg (Michrodochium nivale), rød trådkølle (Typhula incarnata), Rhizoctonia og Pythium spp., antraknose (Colletotrichum graminicola), rotdreper(Gaeumannomyces graminis og Magnaporthe poae) og andre. Sykdomsdiagnostisering består av en rekke operasjoner som kan utfores av en enkel greenkeeper hvis symptomene på en sykdom er klassiske, eller i diagnostisering lab. Men hvordan kan man finne ut årsak for en sykdom? Hvordan kan man anerkjenne de viktigste patogenene? Hvilke symptomer forventes på planter? Hvilke tegn viser patogen? Foredraget og følgende øvelser hjalp å finne svar på de og andre spørsmålene om diagnostisering av sykdommer på sportsgress.
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Foredrag om det forskningsområdet til Norwegian Turfgrass Research Group. Noen av pågående projekter og resultater ble presentert og diskutert.