Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Ólöf Dóra Bartels Jónsdóttir Julia Schregel Snorre Hagen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Albert ImslandSammendrag
The original version of this article unfortunately contained an error where the figure caption for Figures 3 and 4 was mixed.
Forfattere
Ólöf Dóra Bartels Jónsdóttir Julia Schregel Snorre Hagen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Albert ImslandSammendrag
The potential for genetic contamination of stocks arising from translocation and subsequent release or escape of translocated and/or genetically mixed stocks may be a significant risk to wild populations. In this context, we undertook a population genetic survey of stocks of lumpfish (Cyclopterus lumpus) along the Norwegian coast to establish the existing genetic population structure, which will aid the development of policy of the species’ use as cleaner fish in salmonid aquaculture. This was done by using 14 microsatellite loci and 287 specimens collected at five fishing grounds, covering most of the Norwegian coastline from south to north, with additional 18 samples of first-generation reared fish from a fish farm outside Tromsø (North Norway). Overall, there was no indication of significant spatial genetic structuring or of positive correlation between geographic and genetic distance among the wild lumpfish samples. These results suggest that, should translocated individuals escape from aquaculture in Norway, this will probably have little to no impact on the genetic composition of the local fish population.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen overvåket NIBIO turbiditet i Farrisvannet ved Farriseidet i forbindelse med opptak av siltgardiner i regi av JVF – Joint Venture Farris Bru, ANS. Undersøkt område var ved Farris Øst, der det ble lagt ut ekstra siltgardiner for å sikre mot uønsket spredning av partikler i forbindelse med utfyllingsarbeider. En ekstra siltgardin ble lagt ut i forbindelse med innvilget søknad om å fylle ut ved akse 1 og 6 uten bruk av fiberduk. Under opptaket av siltgardinene ble grenseverdi gitt av Fylkesmannen i Vestfold i «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013407.T) lagt til grunn. Turbiditet som følge av opptak av siltgardin skulle ikke overstige 7 NTU i en periode på mer enn 30 minutter.........
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Gjennom 2016 ble det brukt 96 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,2 tonn formiat. Forbruket av flyavisingsmidler var noe større enn i 2015. Forbruket av baneavisingsmidler var på nivå med 2015. Det ble påvist glykol i to av vannprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2016, men konsentrasjonene var under 1,5 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 24. og 25. januar var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 6 tonn fast natriumformiat og 7 m3 flytende kaliumformiat. Påfølgende avrenningshendelse 26. januar ble dokumentert med automatiske målinger, både i overvannssystemet (St. G2)og i Rovebekken (St. R). For Rovebekken viste de automatiske målingene at hendelsen hadde en varighet på 10 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). En vannprøve tatt på St. G2 den 26. januar viste en formiatkonsentrasjon på 91 mg Fo/l. I blandprøver fra Rovebekken tatt ut 26. og 27.januar ble det ikke påvist formiat Utover denne hendelsen ble det ikke målt ledningsevne over 1 mS/cm i Rovebekken gjennom 2016. For vannprøver fra overvannssystemet mot Vårvikbekken (St. N) ble det påvist spor av glykol og formiat i to av elve prøver. I en prøve tatt ut 3. mars ble det påvist 34 mg Fo/l. For vannprøver fra overvannssystemet mot Unnebergbekken (St. S) ble det påvist spor av glykol i tre prøver og spor av formiat i to. Påviste konsentrasjoner var lave. De automatiske målingene på stasjon R i Rovebekken har vist god oksygenstatus i bekken gjennom hele måleperioden i 2016. To kortvarige hendelser 21.06 og 19.09 viste oksygenkonsentrasjoner ned mot 6,5 mg O2/l.......
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Gjennom et forprosjekt finansiert gjennom «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, 2016 – 2020» har NIBIO utredet og beskrevet mulig framtidig overvåking av plantevernmidler i grunnvann i faste forsøksfelt. Forsøksfeltene har blitt valgt ut for å dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, ulike produksjoner og driftsforhold samt forskjellig klima. Viktige produksjoner er poteter, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon og husdyrhold. Forsøksfeltene er valgt ut for å representere nasjonale grunnvannsforekomster i områder med intensiv landbruksdrift. Grunnvannsforhold, løsmasser og jordbunnsforhold for de fem lokalitetene som har blitt valgt ut, er for en del godt beskrevet gjennom tidligere undersøkelser. Det er gjort utprøving og gitt beskrivelser av utstyr for automatisk overvåking av grunnvann og forhold i umettet sone. I tilleg er det beskrevet rutiner for prøvetaking og dokumentasjon av grunnvannskvalitet.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Etter oppdrag fra Statnett har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvalitet i Storelva i Sauda. Forundersøkelsene omfatter 2 målestasjoner, oppstrøms og nedstrøms framtidig anleggsområde. Målestasjonene ligger også oppstrøms og nedstrøms grunnvannsbrønnene for uttak av råvann til Sauda vannverk. Målingene i 2016 har vist at Storelva er et vassdrag med gjennomgående klart vann, lav ledningsevne og moderat til lav pH. Ved flommer kan det oppstå kortvarige episoder med noe forhøyet turbiditet og som normalt gir slike flommer surstøt gjennom vassdraget. En svak bestand av sjøørret og laks skyldes historisk sett lav pH og forhøyede konsentrasjoner av toksiske aluminiumsfraksjoner. Det er gitt foreløpige vurderinger av mulige utfordringer for vannkvalitet og vannforsyning gjennom anleggsfasen.
Forfattere
Hana Šillerová Vladislav Chrastný Martina Vitková Anna Francová Jan Jehlička Marissa R. Gutsch Jana Kocourková Paul Eric Aspholm Lars Ola Nilsson Tore Flatlandsmo Berglen Henning K.B. Jensen Michael KomárekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Christopher Brodersen Even Nilsen Nikolai Terentjev Nikolai Kashulin Natalia PolykarpovaSammendrag
Sensommeren 2014 ble det midtre partiet av Grense Jakobselv fra Elvheim til sørenden av Lasaruskulpen undersøkt for forekomst av elvemusling. De nedre delene av Grense Jakobselv og sideelver har vært undersøkt tidligere (2003 og 2005). I disse tidligere undersøkelsene har det ikke blitt påvist elvemusling eller skall av døde muslinger. Under undersøkelsen i 22. – 23. juli 2014 ble de første elvemuslingene funnet like oppstrøms Sandvasselva. Denne undersøkelsen omfattet i alt 12 forhåndsutvalgte transekter. Disse transektene utgjorde ca. 1330 m elveløp som ble sjekket med snorkling motstrøms. I gjennomsnitt var det 5,5 meter bredde som var habitat for elvemusling disse områdene på norsk side av elva. Estimatet for undersøkt areal er 7.360 m2. I alt (inkludert Lasaruskulpen) ble det påvist 25 levende elvemusling i undersøkelsen i 2014, samt funn av 3 skall av døde elvemusling. Gjennomsnittlig tetthet er ca. 0,0034 elvemusling pr m2. Estimatet for den norske siden av denne delen blir på 72 individer nedstrøms Lasaruskulpen. Under arbeidet på norsk side ble observert noen få (6) individer over på den russiske siden av elva. Elvemuslingene er fordelt som enkelt stående individer unntatt ved sørenden av Lasaruskulpen hvor individene var konsentrert på om lag 5 m2......
Forfattere
Vladislav Chrastný Hana Šillerová Martina Vitková Anna Francová Jan Jehlička Jana Kocourková Paul Eric Aspholm Lars Ola Nilsson Tore Flatlandsmo Berglen Henning K.B. Jensen Michael KomárekSammendrag
After the phasing out of leaded gasoline, Pb emissions to the atmosphere dramatically decreased, and other sources became more significant. The contribution of unleaded gasoline has not been sufficiently recognized; therefore, we evaluated the impact of Pb from unleaded gasoline in a relatively pristine area in Subarctic NE Norway. The influence of different endmembers (Ni slag and concentrate from the Nikel smelter in Russia, PM10 filters, and traffic) on the overall Pb emissions was determined using various environmental samples (snow, lichens, and topsoils) and Pb isotope tracing. We found a strong relationship between Pb in snow and the Ni smelter. However, lichen samples and most of the topsoils were contaminated by Pb originating from the current use of unleaded gasoline originating from Russia. Historical leaded and recent unleaded gasoline are fully distinguishable using Pb isotopes, as unleaded gasoline is characterized by a low radiogenic composition (206Pb/207Pb = 1.098 and 208Pb/206Pb = 2.060) and remains an unneglectable source of Pb in the region.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Neptunelva har vært sterkt regulert i omtrent 20 år. Demningen fanger alt vann i elva, så ved sterk tapping og frost-tapping vil man kunne tørrlegge elva i lavvannsperiodene på senvinter og sommer. Elva fra demningen og ned mot sjøen indikerer at det ikke er fisk i elva nedenfor demningen. Dagens biologiske samfunn i elva er tilpasset marginal vannføring og delvis ingen vannføring i deler av året. Det er dog interessante forekomster av ulike insekter i lokaliteten. Fortsatt tapping i samme regimer som i dag vurderes til å ha ikke særlige negative konsekvenser. Ved lengre fullstendig tørrlegginger sommerstid vil det ha negative konsekvenser for biologisk mangfold.