Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

IRIS begynte med kildesortering av våtorganisk avfall for kompostering i småranker med vendeprogram i 1997, men hadde problemer med prosessen og luktemisjon. IRIS og Jordforsk utarbeidet et nytt behandlingsprogram for komposteringen basert på statiske storranker med mekanisk lufting. Storranken ligger fast med mekanisk lufting styrt etter oksygenmålinger i 3-4 måneder, og fersk masse er alltid verdekket med et biofilter av oppmalt strukturmateriale. Ranken tas inn og legges opp med kontinuerlig mekanisk lufting i 4-8 uker, slik at den tørker opp før sikting av ferdig kompost. Ferdig kompost legges til ettermodning. Behandlingsprogrammet har resultert i en kompost som tilfredsstiller kvalitetsklasse 1 i Gjødselvareforskriften, og har tilfredsstillende hygienisk kvalitet. I tillegg er luktproblemene ved driften av anlegget svært redusert, og arbeidsforbruket er blitt mindre. Tørking før 2.sikting har bedret sikteprosessen, og mengden kjørt på deponi er dermed mye mindre enn tidligere. Frasiktet strukturmateriale kan gjenbrukes i prosessen.

Sammendrag

På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.

1999

Sammendrag

Rapporten gir et sammendrag av kunnskapen som finnes omkring selve komposteringsprosessen, spesielt mht. kompostering av våtorganisk avfall. Det gis en oversikt over relevant kunnskap mht. mikroorganismer og deres krav til leveforhold for at de på en effektiv måte skal kunne bryte ned det organiske avfallet til kompost. Det legges spesiell vekt på å beskrive hvilke luktstoffer som kan genereres og prosessene som fører til lukt. En hovedkonklusjon er at det, til tross for at kompostering er en metode som i lang tid har vært i bruk i avfallsbehandling, er beskjeden grunnleggende kunnskap om selve komposteringsprosessen.