Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ikke egnet. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder. Område A (50000 x høyere enn SFTs klasse V sterkt forurenset) er strandkanten fra landsiden i Skolebukta: massen anbefales fjernet fordi den er en forurensingskilde som vil bidra til fortsatt spredning av DDT til Ørsjøen. Område B (opptil 60 x klasse V) er indre del av Skolebukta: anbefales tiltak fordi området høyst sannsynlig vil være en forurensningskilde til videre spredning av DDT og en negativ miljøpåvirkning av økosystemet. Område C (opptil 3 x klasse V) er området fra Grytberget og utover: det anbefales at behovet for tiltak blir vurdert etter at tiltak i området A og B er gjennomført. DDT og DDE utgjør en miljøtrussel på grunn av langsom omsetning i naturen (finnes i naturen lenge etter at DDT ble forbudt), stor evne til bioakkumulering i næringskjeden, samt disse stoffenes hormonforstyrrende effekter. DDT er derfor en av de mest fokuserte miljøgiftene i verden. For valg av tiltaksløsninger pekes det på at DDT er en organisk miljøgift og at det finnes behandlingsmetoder som stimulerer til nedbrytning av DDT.
Forfattere
Trine Eggen Anne Kristine Søvik Petter Snilsberg Hans Ragnar Norli Roland Kallenborn Monica Möder Arne O. Stuanes Jorunn HaltbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I denne rapporten er det foretatt vurderinger av hvordan ulike jorddekkmaterialer som er brukt på Storøya, Fornebu, har virket på ugrasetablering og vegetasjonsutvikling. Dessuten er nedbrytningen av tre ulike flisdekketyper undersøkt. Alle typene jorddekkematerialer hadde klar virkning mot ugrasetablering. Fersk flis fra kraftlinjerydding hadde både god effekt mot ugras og var allerede i god nedbrytning få måneder etter utlegging. Treflis hadde også god virkning mot ugras, men nedbrytningen av denne var kommet så kort at sopphyfer i liten grad var synlige på denne flistypen. Denne flistypen var lagt ut i for tykt lag på noen områder, og det vil være nødvendig å fjerne overskuddsflis. Grov flis fra gjenvinningsanlegg hadde den groveste overflata, og ga dårligst estetisk inntrykk. Den grove flisa viste seg å være kommet langt i nedbrytning allerede få måneder etter utlegging. De to mineralske jorddekktypene primærsubbus og mellomsand ga henholdsvis fast og løs overflate. Mellomsanda hadde dårligst virkning mot ugras, og vil også være utsatt for vinderosjon når den tørker opp i overflata.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På Kaupang er det utarbeidet en plan for omlegging fra åkerdrift til slåtteeng på arealer som har kulturlag av stor arkeologisk verdi og på tilstøtende arealer. Målet med en omlegging er å bedre bevaringsforholdene i kulturlagene samtidig som det skal drives jordbruksproduksjon på arealene. Det foreslås at drenssystemet repareres og at jorda kalkes for å øke pH før omleggingen til slåttereng gjennomføres. Det bør vårsås frø av engvekster med grunt rotsystem med bygg som dekkvekst. Fordi jorda har god næringstilstand, kan gjødsling med fullgjødsel, som virker forsurende på jorda, delvis erstattes med kalksalpeter som har en positiv kalkvirkning. Jordas kalktilstand bør undersøkes tre år etter kalking og deretter hvert femte år for å overvåke pH-utviklingen i jorda.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag