Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Catastrophic floods have large effect on agricultural land both in short and long term. In this chapter, examples of impact of floods of different size in cold regions with glaziers have been presented. The largest floods occur as combination of heavy rainfall and melting and snow and ice in the mountainous areas. Periods of waterlogging by cold running water resulted in decreased yields, but N-fertilization after the soil no longer was water saturated could reduce the yield loss considerably. Although the floods cause severe erosion and sedimentation, results show that it is possible to find measures for reconstruction of the soils with the same productivity as undamaged soils, while the average result was about 85% of the original productivity.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Viken fylkeskommune har fått dispensasjon av Statsforvalteren i Oslo og Viken til å utføre kantslått langs veier der dragehode (Dracocephalum ruyschiana) var observert. Dispensasjonen gjelder slåttesesongen 2021-2024. Det er sommeren 2023 gjennomført feltkartlegging for å kunne vurdere effekten av kantslåtten. Kartleggingen tok utgangpunkt i tilsvarende kartlegging fra 2021. Dragehode var kartlagt etter metodikk utviklet av Statens vegvesen. Innsamlet informasjon er presentert lokalitetsvis i denne rapporten som tekst, tabell og kart. I tillegg er forekomstene av dragehode rapportert inn til Artsobservasjoner og er tilgjengelige på det nasjonale Artskart og det internasjonale GBIF (Global Biodiversity Information Facility). Dragehode ble funnet i skjøtselssonen på 6 lokaliteter. I 2021 registrerte de dragehode på 10 av lokalitetene. Det kan stort sett forklares ut ifra at vi i 2023 kun har regna med populasjoner innenfor skjøtselssonen. Det er vanskelig å si noe om hvordan populasjonene har endret seg angående antall individ og skudd fra 2021 til 2023, da registreringen ble gjort med ulik metode de to årene. Før neste registreringsrunde bør Artskart sjekkes for eventuelle nyregistreringer av dragehode langs fylkesveiene i Viken. Så langt det er mulig må neste registrering gjøres på tilsvarende måte som i 2023: telle antall individer og skudd på de fleste populasjonene, og gjøre et anslag dersom det er mange planter som står tett.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført forundersøkelser i bekker, tjern og marine områder som vil kunne berøres av anleggsaktivitet under bygging av E134 Oslofjordforbindelsen. Forundersøkelsene har omfattet vannkjemi, bunndyr- og fiskeundersøkelser samt prøvetaking og analyse av eDNA. Samlet omfattet forundersøkelsene 21 stasjoner fordelt på bekker og elver, tjern og marine områder.
Sammendrag
Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Tilførslene kan gi økologiske effekter i ferskvann, og bidrar til uønsket eutrofiering i sjøvann. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut i Norge tidligere. For E16 Bjørum-Skaret har Statsforvalteren stilt krav om at det skal etableres et forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen. Rapporten presenterer resultater og erfaringer fra et fullskala forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra en stor steinfylling i Nordlandsdalen i Hole kommune gjennom 2022.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene berørt av anleggsvirksomheten i prosjektet. Tunneldriving og deponering av sprengstein har ført til økning av nitrogen, spesielt i Damtjernbekken som mottar tunneldrivevannet fra Sollihøgdtunnelen, og i Nordlandsbekken som ligger nedstrøms sprengsteinfyllinga og nitrogenrenseanlegget i Nordlandsdalen. De fleste bekkene hadde lave konsentrasjoner av tungmetaller. I Damtjernbekken var det noen vannprøver med forhøyede konsentrasjoner av krom. De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Samlet vurdering av økologisk tilstand ble vurdert som moderat i alle bekkene på grunn av forhøyede konsentrasjoner av totalnitrogen.
Sammendrag
NIBIO gjennomførte etterundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og fisk i Sandviksvassdraget etter ferdigstilling av ny vei mellom Sandvika og Wøyen i 2021. Vassdraget har tidvis hatt noe økte konsentrasjoner av næringsstoffer og havner innenfor «moderat» tilstand basert på totalnitrogen, men tilstanden er ikke forandret fra forundersøkelsene. Konsentrasjonene av de undersøkte tungmetallene var lave og innenfor «god» eller «svært god» tilstand. Bunndyrprøvene viste «moderat» økologisk tilstand. Fiskeundersøkelsene viste «svært god» tilstand for ungfisk av laksefisk både i 2020 og 2021, selv om tettheten var betydelig lavere i 2021 enn i 2020. Samlet sett viser etterundersøkelsene at utbyggingen ikke har hatt vesentlig påvirkning på undersøkt vannkjemi eller biologi i Sandvikselva.
Forfattere
Tomáš Kolář Michal Rybníček Paul Eric Aspholm Petr Čermák Ólafur Eggertsson Vladimír Gryc Tomáš Žid Ulf BüntgenSammendrag
The Arctic is one of the regions most sensitive to global warming, for which climate and environmental proxy archives are largely insufficient. Arctic driftwood provides a unique resource for research into the circumpolar entanglements of terrestrial, coastal and marine factors and processes – past, present, future. Here, first dendrochronological and wood anatomical insights into 639 Arctic driftwood samples are presented. Samples were collected across northern Norway (n =430) and north-western Iceland (n =209) in 2022. The overall potentials and limitations of Arctic driftwood to improve tree-ring chronologies from the boreal forest, and to reconstruct changes in sea ice extent and ocean current dynamics are discussed. Finally, the role driftwood has possibly played for Arctic settlements in the past hundreds of years is examined.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag