Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra fem flerårige feltforsøk med avløpsslam, det ene med resultater fra ti år. Formålene med forsøkene var å bedre kunnskapen om plantetilgjengelighet av fosforet i slammet og å undersøke den mulige miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. Resultatene viser at kalket avløpsslam kan gi en betydelig økning i jordas innhold av lett løselig fosfor, mens ukalkede slamtyper hadde enten ingen effekt eller en tendens til negativ effekt på innholdet av lett løselig fosfor. Avløpsslam hadde en positiv, men kortvarig effekt på jordstruktur og kan dermed redusere erosjon den første tiden etter tilførsel. Resultater fra et avrenningsforsøk viste at slam som gir økning i jordas P-AL-nivå, ga en større andel løst fosfat i overflateavrenningen. Det ble funnet økt konsentrasjon av tungmetallene sink og kobber i kornet første året etter slamtilførsel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I denne rapporten er det foretatt vurdering av jordkvalitet og muligheter for lønnsom jordbruksdrift på et areal avsatt til boligformål på Nordre Gjettum i Bærum. Arealet har vesentlig større jordvariasjon enn det som fremkommer i jordsmonnskart, og bare 38 % av arealet kan udiskutabelt sies å ha svært god jordkvalitet. Dersom arealet reguleres til boligformål, er det foreslått to kompenserende tiltak for reetablering av jordbruksareal. Det ene tiltaket vil ved jordflytting kunne gi om lag 6 dekar jordbruksareal med svært god jordkvalitet. Det andre arealet, som i dag er et plantefelt av gran inne i et landskapsvernområde, vil ved tilbakeføring til jordbruk gi 7150 m2 jordbruksareal. Det er omtrent i samme størrelsesorden som netto tap av jordbruksareal ved utbyggingen, som er beregnet til 7400 m3. Det tilrås at begge areal tas med i reguleringsplanen.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I denne rapporten er det redegjort for hvordan jord fra utbygging av Hagejordet i Lillehammer kan benyttes til reetablering av jordbruksareal på andre gårdsbruk. Det er funnet aktuelle og egnede mottaksareal for jord på gårdene Bakke og Roverud, som er innenfor en transportavstand på 3 km sør for Hagejordet. Det er funnet mottaksareal som er tilstrekkelig store til å motta alle typer jord og løsmasser fra utbyggingen av Hagejordet. Ettersom utbyggingen av Hagejordet vil skje etappevis, vil erfaringene fra første byggetrinn være med på å videreutvikle og forbedre metodikken for jordflytting i senere byggetrinn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jeremy C. Andersen Nathan P. Havill Brian P. Griffin Jane U. Jepsen Snorre Hagen Tero Klemola Isabel C. Barrio Sofie A. Kjeldgaard Toke T. Høye John Murlis Yuri N. Baranchikov Andrey V. Selikhovkin Ole Petter Laksforsmo Vindstad Adalgisa Caccone Joseph S. ElkintonSammendrag
The frequency and severity of outbreaks by pestiferous insects is increasing globally, likely as a result of human-mediated introductions of non-native organisms. However, it is not always apparent whether an outbreak is the result of a recent introduction of an evolutionarily naïve population, or of recent disturbance acting on an existing population that arrived previously during natural range expansion. Here we use approximate Bayesian computation to infer the colonization history of a pestiferous insect, the winter moth, Operophtera brumata L. (Lepidoptera: Geometridae), which has caused widespread defoliation in northern Fennoscandia. We generated genotypes using a suite of 24 microsatellite loci and find that populations of winter moth in northern Europe can be assigned to five genetically distinct clusters that correspond with 1) Iceland, 2) the British Isles, 3) Central Europe and southern Fennoscandia, 4) Eastern Europe, and 5) northern Fennoscandia. We find that the northern Fennoscandia winter moth cluster is most closely related to a population presently found in the British Isles, and that these populations likely diverged around 2,900 years ago. This result suggests that current outbreaks are not the result of a recent introduction, but rather that recent climate or habitat disturbance is acting on existing populations that may have arrived to northern Fennoscandia via pre-Roman traders from the British Isles, and/or by natural dispersal across the North Sea likely using the Orkney Islands of northern Scotland as a stepping-stone before dispersing up the Norwegian coast. approximate bayesian computation, Quaternary climatic oscillations, Lepidoptera, population genetics