Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene har blitt overvåket i 5 år fra 2015-2020. Dette er sluttrapport på overvåkingen. I kulturlagene er det tre profiler som er spesielt godt undersøkt med sensorer: Profil 6, 4 og 3 der Profil 6 ligger høyest. Forundersøkelsen viste at flere kulturlag hadde god bevaring i Profil 6 mens profil 3 &4 hadde dårlige bevarte kulturlag før overvåkingen startet. Jordtemperaturen i Profil 6 var 5-7 °C i gjennomsnitt gjennom året i bunn, 7- 10°C i øvre del. Fluktuasjoner i jordfuktighet ble påvist flere ganger i bunnen av profil 6, mens den ble påvist stabil på 35% i øvre del og omkring 42 % i dypere kulturlag i hele perioden 2015 – 2020. Jordtemperaturen i Profil 4 og 3 er relativt lav i overvåkingsperioden 2015 – 2018, på 4 -7 °C, men steg fra 8-10°C i 2019 og 2020 når nytt bygg var ferdigstilt. Jordtemperaturen steg også i øvre del av Profil 6 omkring 8 moh. fra 2019-2020. Jordfuktighet i Profil 4 og 3 mangler etter 2017 etter graveuhell med utstyr. Måling av redoksforholdene med de nye sensorene har gitt resultater i hele perioden fra 2015 til ut 2020, med unntak av kort stopp i loggingen. Overvåking i profil 6 viser svakt oksiderende forhold fra 8.10 moh. – i øvre og midtre del av profilen ned til 7.35 moh. i den høyre siden av profilen. Årsaken er at organiske kulturlag er omgitt av sandrike masser og påvirkes av nedbør. I snittverdier etter 5 år ligger redokspotensialet fra +280 til +440 mV som tilsier at oksygen er til stede i profilene selv om noen av de gamle redokssensorer i Profil 6 viste noe lavere verdier. Svakt oksiderende forhold ble også målt i Profil 4 og 3, men her har redokspotensialet sunket over tid og etter nytt bygg er satt opp fra +600 ned til +300 mV. Etter at huset på tomten er ferdigstilt ble det observert en gjennomsnittlig temperaturøkning fra 8-10°C de 2 siste årene av overvåkingen i profil 4 og 3. Disse profilene ligger nå under det nye bygget. Tross at det har vært enkelte avvik med uhell og skader på noen sensorer i disse driftsårene, mener NIBIO at overvåkningen viser at bevaringsforholdene ikke har forverret seg etter at nytt bygg er reist på tomten.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Dette er en sluttrapport som oppsummerer 5 års miljøovervåking av kulturminner i jord for tomta Munkhaugveita 5-7 i Trondheim. Forundersøkelsen med jordkjemiske analyser viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold. Kulturlagene er overvåket med sensorer for jordtemperatur, fuktighet og redoksforhold i 5 år fra 2015-2020. Utstyret har fungert bra uten større avvik i måleperioden. Målinger og data viser at det fortsatt er reduserende forhold i de fleste kulturlagene etter 5 år. Den høyest plasserte sensoren i Hull 4 på 10.10 moh. viser lavere redokspotensialet fra +600 til +280 mV etter 5 års overvåking. Her var det noe tørrere og oksiderende forhold i starten. Temperaturen har steget fra 7-10°C i snitt i begge profiler. Sistnevnte er tydelig de tre siste årene etter at nytt hus er satt opp etter 2018. En ser også at svingningene i temperatur er lavere mellom sommer og vinter. Profil 1 Hull 1 viser reduserende forhold og fortsatt gode bevaringsforhold. Jordfuktigheten er blitt mere stabil i begge profiler gjennom overvåkingsperioden, med unntak av øvre lag i Hull 1 og bunn i Hull 4, som ser ut til å være påvirket av grunnvann. Lav jordtemperatur i begge profiler, godt under 10°C, tilsier en lav nedbrytingsrate av organisk materialet. NIBIOs nedbrytningsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh.) har vist stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10°C, både uten og med nærvær av oksygen. Dette viser at organisk materiale blir bedre bevart over lengre tid hvis kulturlagene holdes ved lave temperaturer. Miljøovervåkningen gir grunnlag for å anta at nye bygg over områder med verneverdige kulturlag i Munkhaugveita 5-7 ikke har hatt en direkte negativ påvirkning på de kulturlag som er overvåket. Kun øvre del av profil 1 Hull 4 kan bli påvirket hvis temperaturen øker eller holder seg over 12°C.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2020. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2020 er vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2020, også med ekstra vending. Analyser av evt. patogene mikroorganismer et utført i 2020 på kompostbatcher etter fase 2 er utført. Ingen total økning gjennom 2020 i registrering av lukt, selv om perioder i september til november med stabilt kaldt vær førte til flere hyppige registreringer. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 18 episoder i 2020, av disse 5 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av svak lukt dominerer. En økning i konsentrasjoner fra ny rensedam av urenset deponisigevann analysert kvartalsvis i 2020 ble observert. Vannanalyser gjennom 2020 av renset og infiltrert sigevann fra den nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. Rensegraden fra sedimenteringsdam til miljøbrønn 3 har bedret seg i 2020. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det ble under befaring i aug. 2021 observert synlige åpne sprekker noen områder i toppdekket inntil skogen. Svak lukt av sulfid tyder på små lekkasjer, men det ble ikke påvist metangass i disse sprekker. Disse ble påført mer kompost som ble kjørt opp av ROAF. Vegetasjonen hadde etablert seg enda mer tydelig sammenlignet med 2019 og 2020, etter at det ble lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. To nye trær ble observert døde. Disse står fortsatt inne på deponiet og som tyder på at deponigass trykker på under overflaten. Disse skal ROAF sage ned og legge på ekstra med kompostjord. De få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske, men har vokst seg større i 2021. Fortsatt gjenspeiler disse et godt toppdekke og som ikke gir utslipp av deponigass. Allikevel bør disse observeres videre og sages ned hvis de dør etter å ha vokst seg for store. Det ble tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del.
Sammendrag
WSP Norge AS planlegger å bygge ut Sørumsand brannstasjon i Lillestrøm kommune. Utbyggingen vil føre til beslag av opptil 6,5 dekar dyrka mark på gnr. 244/bnr. 9. Matjorda på cirka 4 daa må derfor flyttes. NIBIO anbefaler flytting av 25cm A-sjikt, noe som gir 1000m3 jord å flytte. Av disse er 450m3 planlagt deponert midlertidig for senere bruk i grøntanlegg, og 600m3 planlagt permanent deponert. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Totalareal for mottaksareal er 2,5 daa og er klassifisert som dyrket mark. Arealene blir svakt hellende. Tiltaket vil kunne gi forbedring av jordbruksarealet og arealet kan brukes til åkervekster. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet er sandig silt. Slik jord er den vanskeligste jorda å håndtere i utbygginger da den er meget eroderbar, og kan lett ødelegges ved uvøren komprimering. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon og oppformering av fremmedarter. Ved riktig utført arbeid vil en, med de beskrevne jordkvalitetene, være mulig å få et fullverdig grøntanlegg ved brannstasjonen samt et økt produksjonspotensial på resterende jordbruksareal. Men NIBIO påpeker i rapporten at det er risiko for at anleggstekniske problemer oppstår og resultatet kan bli mislykket. Spesielt valg av deponiareal med relativt stor helning virker uheldig gitt siltjordas eroderbarhet.
Forfattere
Yuying Jing Martin Krauss Simon Zschieschang Anja Miltner Andrii Butkovskyi Trine Eggen Matthias Kästner Karolina M. NowakSammendrag
Surface water runoff can export pesticides from agricultural fields into adjacent aquatic ecosystems, where they may pose adverse effects to organisms. Constructed wetlands (CWs) are widely used to treat agricultural runoff contaminated by pesticides, but the removal of hydrophilic pesticides is usually low. In this study, we suggest superabsorbent polymer (SAP), a cross-linked hydrophilic polymer, as a supplement to substrates of CWs and tested the hypothesis that SAP results in an enhanced removal of hydrophilic pesticides. Therefore, batch experiments were conducted to study the retention capacity of water-saturated SAP (w-SAP) for several hydrophilic pesticides. Retention of the pesticides on w-SAP was related to the ionization state and water solubility of the pesticides. The retention of neutral pesticides, imidacloprid, metalaxyl and propiconazole, was about 20% higher than that measured for anionic pesticides, bentazone, glyphosate and MCPA. The retention of the pesticides by w-SAP mainly resulted from their distribution in the gel-water phase of w-SAP, while less water soluble pesticides might have also been adsorbed on the molecular backbone of SAP. Furthermore, we tested the efficacy of w-SAP for treatment of runoff water contaminated by pesticides in lab-scale horizontal subsurface flow CWs. SAP in CWs improved the removal of the pesticides, including the recalcitrant ones. The removal enhancement was owing to the increase of hydraulic retention time and improvement of biodegradation. The removal of the pesticides in SAP containing CWs was > 93% for MCPA, glyphosate, and propiconazole, 62 – 99% for imidacloprid, 50 – 84% for metalaxyl, and 38 – 73% for bentazone. In the control gravel CWs, the removal was > 98% for glyphosate, generally > 83% for MCPA and propiconazole, 46 – 98% for imidacloprid, 32 – 97% for metalaxyl, and 9 – 96% for bentazone.
Forfattere
Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag