Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering før utslipp til Bølstadbekken. Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2023. Midlere vannføring i 2023 er målt til 99 mP3P/døgn i gjennomsnitt, totalt 36305 mP3P som er nær et gjennomsnitt for de siste 10 årene. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner i forhold til den aktiv perioden, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middelkonsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvannet fra miljøstasjonen, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Foruten åpne konteinere med sortert avfall kan det også forventes avrenning fra arealer med lagring av park/hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Avbøtende tiltak bør vurderes i forhold til videre drift av miljøstasjonen og jordproduksjonsanlegget på tidligere deponi. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2024 med noen mindre justeringer.
Sammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2023. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevanns-forurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2023 målt til 33 728 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (788 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 78% for KOF, 74% for nitrogen (tot-N) og 90% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2024. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2023, men med mer vekt på kontroll av anleggets prosesser i luftebasseng og våtmark. Dette for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.
Forfattere
Jihong Liu ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bente Føreid Edesi Liina Symanczik Sarah Mette Thomsen Çağrı Akyol Luis Inostroza Tommy Olsen Susana Mentxaka Marta Rivas Margot Dulais Cécile Thonar Nicolas Luburic Eddy Montignies Dannie O'Brien Nagore Guerra GorostegiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elena Gottardini Sue Benham Nicholas Clarke Fabiana Cristofolini Antonella Cristofori Hans-Peter Dietrich Manuel Nicolas Stephan Raspe Anne Thimonier Liisa Ukonmaanaho Elena Vanguelova Arne VerstraetenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Verstraeten Aldo Marchetto Andreas Schmitz Nicholas Clarke Anne Thimonier Catherine Hilgers Anne-Katrin Prescher Till Kirchner Karin Hansen Tamara Jakovljevic Carmen Iacoban Wim de Vries Bernd Ahrends Peter WaldnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sunil Mundra Dinesh Sanka Loganathachetti Håvard Kauserud Anna Maria Fiore-Donno Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken O. Janne KjønaasSammendrag
Large-scale replacements of native birch with spruce have been carried out in Western Norway for economic reasons. This tree species shift potentially affects biotic components such as the eucaryome, consisting of microscopic animals (Metazoa), protists and fungi, which are key players in the functioning of forest ecosystem. The impact on the belowground eukaryome and its interactions with vegetation and soil properties is not well assessed. We examined the impact of replacing native birch with Norway spruce plantations on the eukaryome of the boreal forest floor in Western Norway using 18S rDNA metabarcoding. The tree species shift from birch to spruce had significant impacts on the eukaryome at both taxonomic (Metazoa) and functional categories (phagotrophs, phototrophs, parasites and osmotrophs). The distinct differences in eukaryome communities were related to changes in understorey vegetation biomass and soil chemistry following the tree species shift. This had a negative effect on eukaryome richness, particularly affecting phagotrophs and parasites, while the opposite was observed for osmotroph richness. Our results indicated that the spruce plantations altered the eukaryome communities and their food-web patterns compared to what was found in the native birch forest soil. This information should be taken into consideration in forest management planning.