Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Heggspinnmøllet er en bladetende sommerfugl som har gjort mye ut av seg de siste somrene. Tidligere forekom masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Mange kjenner til rød furubarveps som har hatt omfattende masseangrep i norske furuskoger. Vanlig furubarveps er, til tross for navnet, en mindre vanlig art hos oss i dag, men den kan komme til å bli et større problem dersom klimaet blir varmere og tørrere.
Sammendrag
Det er mange insektarter som gjennom sitt næringsgnag kan gjøre skader på kongler og frø av gran. Det kan få stor økonomisk betydning da skadene både kan føre til redusert frøutbytte og dårligere frøkvalitet. Det er spesielt alvorlig når skadene oppstår i frøplantasjene som skal gi skogbruket tilgang til et genetisk og fysiologisk bedre frømateriale. Erfaringer viser at insekt- og soppskader kan utgjøre en betydelig trussel for frøtilgangen. Sakib Kišija har med utgangspunkt i Skogfrøverkets analysekort og røntgenbilder av kongleprøver fra perioden 1968 til 2006, registrert omfang av ulike skadegjørere på grankongler. Særlig røntgenbildene har gitt en unik tidsserie for å studere utviklingen i populasjoner av de to alvorlige skadeinsektene; kongleglansvikler, Cydia strobilella (L.) og granfrøgallmygg, Plemeliella abietina (Seitn.). Arbeidet er utført som en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Mathiesen Anita Sveen May Bente Brurberg Lasse Fredriksen Lars Axelsson Vincent EijsinkSammendrag
Conclusion: This is the first comprehensive experimental study showing that predicted SPs in the L. plantarum genome actually are capable of driving protein secretion. The results reveal considerable variation between the SPs that is at least in part dependent on the protein that is secreted. Several SPs stand out as promising candidates for efficient secretion of heterologous proteins in L. plantarum. The results for NucA provide some hints as to the sequence-based prediction of SP functionality, but the general conclusion is that such prediction is difficult. The vector library generated in this study is based on exchangeable cassettes and provides a powerful tool for rapid experimental screening of SPs.
Forfattere
Geir Mathiesen Anita Sveen May Bente Brurberg Lasse Fredriksen Lars Axelsson Vincent EijsinkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fushi Wen Ho Hyung Woo Elizabeth A. Pierson Toril Eldhuset Carl Gunnar Fossdal Nina Elisabeth Nagy Martha C. HawesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Insektene som forsyner seg av granas kongler og frø har tradisjonelt ikke vært regnet som noe stort problem i norske skoger. Men nå som stadig flere av granplantene som skal danne framtidas skog stammer fra frøplantasjer er dette bildet i ferd med å endre seg. Trusselbildet kan også være i endring, siden klimaet ser ut til å påvirke forekomsten av to viktige kongleinsekter, granfrøgallmygg og kongleglansvikler.
Sammendrag
Skog har en viktig klimaregulerende effekt ved å binde CO2 og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det nordlige barskogsbeltet er særlig viktig fordi høyere temperaturer gir økt tilvekst og dermed mulig økt CO2-binding. Men det kan være grunner til å revurdere dette bildet av skogen som en slags karbon-bank i klimaets tjeneste. Som i den virkelige bankverden finnes det nemlig røvere i barskogen også - i form av tredrepende barkbiller og deres medfølgende blåvedsopper.