Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – The female flowering environment influences adaptive traits in Norway spruce
Tore Skrøppa
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Registreringer av vekst og kvalitetsegenskaper ble utført sommeren 1992 i 110 granbestand i Østfold. Av bestandene var 79 av mellomeuropeisk, 21 var av norsk CØ1 og 10 var av ukjent proveniens. De mellomeuropeiske proveniensene var fra fire områder i Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10 og MUR13) og fra ett område i syd-vest Tyskland (FRE9). Bestandene representerer et tilfeldig utvalg av plantefelt fra 1965, fordelt over hele fylket. To eller flere takstflater på 50 m2 ble tilfeldig lagt ut i hvert bestand. Diameter ble målt på alle trær på hver flate. Det ble gjort registreringer i tre klasser av hver av egenskapene:gankvist kvistmengdestammeretthetandre skader. Høyder ble målt på et utvalg av trærne, slik at stående volum kunne estimeres for hvert bestand. Plantefeltene med mellomeuropeisk proveniens har på skogsmark i gjennomsnitt 8,8% høyere volum enn feltene med CØ1. En har derfor ikke fått den betydelige produksjonsøkningen som mange forventet ved planting av slike provenienser. Det er små vekstforskjeller mellom de østerrikske proveniensene, mens FRE9 er noe svakere. Bestandene med mellomeuropeiske provenienser har betydelig mer skader og tekniske feil enn de norske. I gjennomsnitt har 26% av trærne i norske bestand minst én gankvist, mot 58% for de mellomeuropeiske. CØ1 proveniensen er også betydelig bedre for kvistmengde og stammeretthet. Når alle egenskapene sees samlet, kommer CØ1 proveniensen best ut: 30% av trærne kommer i beste klasse og vil gi skurtømmerkvaliteter. I skogbestand med mellomeuropeiske provenienser viser tilsvarende tall at: 6,7% av trærne kommer i beste klasse og det er få trær som vil gi skurtømmerkvaliteter. Kvaliteten på bestand med mellomeuropeiske provenienser er dårligere på tidligere dyrka mark enn på skogsmark. Innenfor hver proveniens er det stor variasjon mellom bestand både for vekst og kvalitetsegenskaper. Konklusjonen fra vurderinger av verdiutviklingen i bestand med dårlig kvalitet er at:de bør avvirkes noe tidligere enn bestand med normal utviklingdet er rent unntaksvis at tynninger kan foretas.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.