Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet for å belyse utviklingen i bruttomarginer i kjøtt- og fjørfesektoren. Utgangspunktet for undersøkelsen er en rapport fra 2001 som viste at fra vinteren 1998/1999 til vinteren 2000/2001 ble prisen til bonde redusert med 2,01 kroner per kg ferdigvare av kjøtt. Bruttomarginene i kjøttindustrien økte i denne perioden, mest tydelig i foredlingsindustrien hvor marginen økte med 1,83 kroner per kg ferdigvare (tilsvarer ca. 11 % økning), men økningen i slaktemargin var også betydelig og utgjorde den relativt største økningen (37 %). Bruttomarginen i handelen ble redusert med 0,31 kroner per kg, og forbrukerprisen gikk opp med 0,52 kroner per kg. Ambisjonene for undersøkelsen har vært å kartlegge utviklingen i bruttomarginene på de forskjellige ledd i verdikjeden, ikke å forklare hvorfor marginene har utviklet seg slik de har. Det er her viktig å være klar over at høye bruttomarginer hos noen aktører er ikke nødvendigvis et uttrykk for høy fortjeneste, og at endringer i bruttomarginer er ikke nødvendigvis uttrykk for at fortjenestemarginene øker eller reduseres. Som bakgrunn er det tatt med et kapittel om utviklingstrekk i kjøtt- og fjørfebransjen og dagligvarehandelen, om kostnadsstruktur, økonomisk resultat og utvikling i viktige kostnadskomponenter. […]
Sammendrag
For å forstå forutsetningene for en konkurransedyktig norsk kjøttindustri har vi i dette notatet søkt å belyse kjøttindustriens utvikling i Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark, samt utviklingstrender i et internasjonalt perspektiv.
Sammendrag
Hovudmålet for dette prosjektet har vore å finne den økonomiske verdiskapinga frå jordbruk og tilleggsnæringar i jordbruksverksemder. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkesmannen frå 2005 fekk eit større ansvar med å koordinere utforminga av strategiar for jordbruksrelatert næringsutvikling. Dette gav fylkesmannen eit behov for meir informasjon og kunnskap om verdiskapinga i jordbruket. Jordbruket i Aust- og Vest-Agder har på linje med resten av landet, hatt ei rivande strukturrasjonalisering mot færre og større einingar. Avgangen av bønder har vore stor, og dei som blir igjen, driv ofte med leigde bruk i tillegg til sitt eige. I 2006 var det om lag 13 000 landbrukseigendommar i Agder, og av desse var det busetting på 8 000 og 1 910 som søkte om produksjonstilskot. […]
Rapport – Vurdering av produksjon av eple til industri
Eivind Vangdal, Torbjørn Haukås, Rune Ommedal
Sammendrag
Bioforsk og NILF har gjennomfort ei vurdering av norsk epleproduksjon for industri; primart fersk jus og eplejuskonsentrat. Granskinga syner at dyrkarane ma ha 4,83kr pr kg (ved maskinell hausting) eller 6,04 kr pr kg (ved handhausting) for a fa okonomi i produksjonen. Det vert tilradd sortar og dyrkingsopplegg som kan gje mest mogleg rasjonell produksjon. Dersom ein skal ha ei storre satsing med maskinell hausting, er det omrade i Telemark, Vestfold eller Buskerud som er aktuelle.
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
EU innførte det produksjonsuavhengige enkeltbrukstilskuddet i årene 2005–2007. Dette var en radikal tilskuddsomlegging. Strukturutviklingen har i hele etterkrigstiden gått sin gang i retning færre og større enheter. Enkeltbrukstilskuddet forstyrrer dette bildet i enkelte land, fordi jordutleiere nå finner økt økonomisk motiv til å stå som brukere av jorda selv. I mange EU-land finner en derfor et sprang til flere jordbruksbedrifter etter innføring av enkeltbrukstilskuddet. Enkeltbrukstilskuddet stimulerer i liten grad til intensiv produksjon, men snarere til å holde jord i hevd med lavest mulig ressursinnsats. Det er derfor ikke overraskende at den langvarige tendensen til at jordbruket utgjør en avtakende del av det enkelte lands økonomi og sysselsetting er tydelig også for de siste årene, og spesielt markert er dette for de av EUs nyeste medlemsland i øst der jordbruket fortsatt har relativt størst betydning i Europa. På enkeltbruksnivå er hovedbildet at både inntekter og kostnader i gjennomsnitt har økt i perioden 2000–2006, mens nettoresultatet har endret seg lite. Det betyr at gjennomsnittsbonden i de fleste europeiske land opplever et økende gap i inntektsnivå sammenlignet med andre yrker, slik tilfellet også er i Norge. Produsentprisene på jordbruksvarer er fortsatt gjennomgående høyere i Norge enn i EU. Også på kostnadssiden er hovedbildet at Norge er i øvre europeiske sjikt. Her er det noen viktige unntak for diesel og handelsgjødsel. […]
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2007
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 2006. Driftsgranskingsmaterialet for 2006 omfattet i alt 912 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 839 bruk registrert driftskredittkonto, 847 bruk hadde ett eller flere langsiktige lån. Gjeldsprosent er høyest i Agder og Rogaland (52,8 %) og Nord-Norge (52,7 %). Samlet gjeld for brukerne har økt mye i gjennomsnitt de siste årene, det samme har gjeldsprosenten. Gjennomsnittlig langsiktig gjeld er høyest Agder og Rogaland med kr 1,45 mill. per bruk og lavest på Vestlandet med kr 0,95 mill. I gjennomsnitt for hele driftsgranskingsmaterialet økte gjeldsprosenten med 10,4 prosentpoeng fra 1996 til 2006. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Østlandet med vel 20 prosent både når en ser på gjeld på driftskreditt og langsiktig lån. • Driftsform. Landkreditt størst blant bruk med korn og svin. • Brukstørrelse. Landkreditts andel øker med størrelse på brukene fra 3,5 prosent for de minste til 19,6 prosent for de største. • Alder. Landkreditt overrepresentert i gruppene 35-55 år, og underrepresentert i den yngste gruppen. • Kredittramme. Kunder i Landkreditt utnytter 76 prosent av innvilget kredittramme på driftskredittkonto. Østlandsbøndene har høyest utnyttingsgrad av kredittrammen. […]
Sammendrag
I 2005 var 3,5 % av jordbruksarealene økologiske, og det var registrert 2 496 godkjente, økologiske produsenter i Norge. Andelen økologisk produksjon varierer mellom ulike landsdeler og produksjoner. Produksjonen av økologisk melk var på 25,6 mill. liter, eller om lag 1,7 % av totalproduksjonen av melk i 2005, mens for eksempel innveid mengde storfeslakt bare utgjorde 0,6 % av totalproduksjonen. Det er et klart vekstpotensial for økologisk produksjon i Norge, og for mange økologiske produkter kan det også være mulig å øke andelen som faktisk når markedet som økologisk. Storhusholdningsmarkedet i Norge kan deles inn ifølgende virksomheter: Institusjonsmarkedet som i hovedsak er offentlig, kantine og catering som er både privat og offentlig og hotell- og restaurantmarkedet som i hovedsak er privat. Storkjøkken på institusjoner serverer mat til pasienter, pleietrengende og andre, mens kantinene selger maten til sine kunder. Økologiske varer er noe dyrere enn konvensjonelle. Mens institusjonskjøkken må kompenseres for de økte kostnadene ved å øke andelen økologiske matvarer, kan kantiner velge å hente inn merkostnaden ved økologiske råvarer ved å ta en høyere pris. Hvor mye prisen kan øke ved omlegging til økologiske uten at etterspurt mengde reduseres, er ikke kjent. Hvilken mat som serveres vil ha noe å si for mulighetene til å substituere en eksisterende meny med en annen. Eksempelvis kan det tenkes at en kantine som i hovedsak serverer tørrmat lettere vil kunne oppnå et mål om en viss andel økologiske varer ved å bytte til relativt rimelige leveranser av økologiske bakervarer og økologisk ost og melk; mens et storkjøkken som i hovedsak serverer varmmat vil kunne ha vanskeligheter med å få relativt rimelige leveranser av økologiske poteter, kjøtt, fisk og grønnsaker. […]
Sammendrag
I føredraget peika forfattarane på viktige endringar i kurlurlandskapet slik som arealmessig skifte av arter og kulturar i dyrking og på endringar i mosaikken i kulturlandskapet. Slke endringar varierer mykje mellom bygdelaga i det undersøkte området. Det vart også fokusert på mogelege årsaker til endringane, der det vart påvist at økonomiske vilkår for bøndene spela største rolla.