Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Insulation is an essential component of nest structure that helps provide incubation requirements for birds. Many species of waterfowl breed in high latitudes where rapid heat loss can necessitate a high energetic input from parents and use down feathers to line their nests. Common eider Somateria mollissima nest down has exceptional insulating properties but the microstructural mechanisms behind the feather properties have not been thoroughly examined. Here, we hypothesized that insulating properties of nest down are correlated to down feather (plumule) microstructure. We tested the thermal efficiency (fill power) and cohesion of plumules from nests of two Icelandic colonies of wild common eiders and compared them to properties of plumules of wild greylag goose Anser anser. We then used electron microscopy to examine the morphological basis of feather insulating properties. We found that greylag goose down has higher fill power (i.e. traps more air) but much lower cohesion (i.e. less prone to stick together) compared to common eider down. ese differences were related to interspecific variation in feather microstructure. Down cohesion increased with the number of barbule microstructures (prongs) that create strong points of contact among feathers. Eider down feathers also had longer barbules than greylag goose down feathers, likely increasing their air-trapping capacity. Feather properties of these two species might reflect the demands of their contrasting evolutionary history. In greylag goose, a temperate, terrestrial species, plumule microstructure may optimize heat trapping. In common eiders, a diving duck that nests in arctic and subarctic waters, plumule structure may have evolved to maximize cohesion over thermal insulation, which would both reduce buoyancy during their foraging dives and enable nest down to withstand strong arctic winds.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra er treårig forskningsprosjekt vedrørende den unike ærfuglduna. Dunprøver fra 19 kolonier i fire ulike land ble renset på en standardisert måte og ulike parametere ble målt og testet som fill power, sammenhengskraft og resiliens. Det ble dokumentert variasjon i ulike parametere både mellom kolonier og mellom individer. Dette er den største og mest dyptgående studien av ærfugldun som har blitt utført. This report sums up the result from a three-year lasting study regarding the unique eider down. Eider down from 19 colonies was collected and we measured various parameters such as fill power,cohesion and resilience. Overall, this is the largest and most in-depth study of eider down ever performed.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
NIBIO fikk i 2016 i oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud og foreta en registrering av den seminaturlige engfloraen på Haugplassen på Raje i Kongsberg kommune. Denne rapporten gir en oversikt over planter og vegetasjonstyper som ble registrert under befaringen 29.juni 2016. Slåttemarka på Haugplassen er artsrik og inneholder flere sjeldne arter. Tidligere funn av andre artsgrupper, bl.a. innsekter, på Haugplassen er hentet ut fra Artskart (www.artsdatabanken.no) og vedlagt rapporten.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
«Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust-Agder» er et delprosjekt av det fireårige hovedprosjektet «Fra grasmark til blomstereng». Dette delprosjektet har som formål å undersøke egetasjonsutvikling i enger over lengre tid enn det som er mulig innenfor hovedposjektperioden på fire år. I 2003 ble 33 gamle enger i Aust-Agder kartlagt og beskrevet med hensyn på skjøtsel og forekomst av karplanter. Tolv av disse engene ble re-registrert i 2017. Dette var enger som de siste 14 årene hadde hatt endringer i skjøtselen mht gjødsling, slått, beiting. I denne rapporten presenteres ti av engene fra re-registreringen. Kartleggingen i 2003 var ikke tenkt for re-registrering. Reregistreringen i 2017 har derfor hatt visse utfordringer.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nore og Uvdal bygdetun i Nore og Uvdal kommune i juni 2017. Det ble under befaringen kartlagt arealer med ulike forekomster av artsrik slåttemark, samt kantvegetasjon og arealer med forfall. Skjøtselsplanområdet utgjør bygdetunets eiendom. Det ble i samarbeid med Kirsti Otterholt i Nore og Uvdal kommune utarbeidet skjøtselsplan for de mest verdifulle slåttearealene høsten 2017.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Martin Malmstrøm Ted von Proschwitz Gaute Velle Hugo de Boer Jan Ove Gjershaug Lawrence R. Kirkendall Eli Knispel Rueness Vigdis VandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag