Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheia på Buøya ved Skålvær, Alstahaug kommune. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og brenning av røsslyng. I enkelte parti anbefales også sviing av einer for å begrense utbredelsen.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Kartlegginga i 2015 omfatter de to øyværene Skogsholmen og Kilværet i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde. Disse to øyværene ligger i nærheten av hverandre og består av i overkant av 100 holmer og skjær. Totalt ble 1971 fugler fordelt på 380 observasjoner av totalt 39 ulike fuglearter registrert i kartleggingsområdet for 2015. I tillegg ble det funnet 76 aktive reir og 28 predaterte egg i tillegg til egg i aktive reir. 11 rødlistede viltarter ble registrert i forbindelse med feltarbeidet i 2015. Disse er bergirisk (NT, nært trua), lirype (NT, nært trua), fiskemåke (NT, nært trua), storspove (VU, sårbar), tyvjo (NT, nært truet), sivspurv (NT, nært trua), sjøorre (VU, sårbar), stær (NT, nært trua), teist (VU, sårbar), ærfugl (NT, nært trua) og oter (VU, sårbar) I alt ble det gjort registreringer i 33 lokaliteter under årets kartlegging. Fire er definert som viktige viltområder, Åtte er definert som middels viktige viltområder, 13 er definert som registrerte viltområder mens de øvrige syv lokaliteter kun hadde noen få registreringer og derfor ikke definert som viltområde.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Rapporten inneholder naturtypebeskrivelse for slåttemarka på Schivevollen, som ligger sør for Jonsvatnet i Trondheim kommune. Beskrivelsen er basert på tidligere registreringer utført av Planteforsk, som utarbeidde en skjøtselsplan for området i 2005. I tillegg legges registreringer av beitemarkssopp utført av Trondheim Sopp- og Nyttevekstforening også til grunn for beskrivelsen og verdisettingen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Naturbaselokaliteter med de utvalgte naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr i Buskerud er gjennomgått og kartlagt. En oversikt over lokaliteter med slåttemark ble utarbeidet av Fyl-kesmannen. Lista omfattet 122 slåttemarklokaliteter fordelt på 28 med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C, fordelt på 19 kommuner. I tillegg ønsket Fylkesmannen en revisjon av tre Naturbaselokaliteter med lauveng, to lokaliteter med naturbeitemark, og én lokalitet med rik-myr, totalt 128 Naturbase-lokaliteter. Til sammen ble 111 av disse lokalitetene fra Naturbase oppsøkt i felt. I tillegg ble to lokaliteter fra Naturbase som lå i tilknytning til slåttemarker, revi-dert i felt. Dessuten ble 29 nye lokaliteter kartlagt, slik at det totalt ble gjennomført kartlegging av 142 lokaliteter. Opprinnelig omfattet lokalitetslista 122 lokaliteter av typen slåttemark fordelt på 28 lokaliteter med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C. Etter revidering av lokaliteter i felt foreslås det å ta ut 19 lokaliteter fra Naturbase. Årsaken er først og fremst endringer i jordbruksdriften, en-ten opphør av bruk til slåttemark med påfølgende gjengroing eller omlegging til fritidsbruk uten ordinær slått. Noen lokaliteter er også mer intensivt drevet med gjødsling. 85 slåttemarkslokaliteter ble revidert i felt. Til sammen 24 av disse ble omklassifisert til andre naturtyper, 22 til naturbeitemark, de to øvrige til småbiotoper og annen viktig naturtype, mens én opprinnelig naturbeitemark ble overført til slåttemark. Av de reviderte slåttemarklokalitetene som ble beholdt som slåttemark, har vi endret verdi på 60,3 % av lokalitetene. Både oppgrade-ring og nedjustering av verdi ble foretatt, men de tydeligste endringene var en økning i antall C-lokaliteter fra 8 til 27 og en reduksjon av B-lokaliteter fra 39 til 19. Nitten nye lokaliteter med slåttemark ble også kartlagt. Etter denne revisjonen er det nå 99 lo-kaliteter med slåttemark i Naturbase i Buskerud. Av disse har 25 lokaliteter verdi A og 40 har verdi B, det vil si at det er 65 som potensielt omfattes av handlingsplan for slåttemark. Lokalite-tene er fordelt på 18 kommuner, med lavest antall i lavereliggende mer intensivt drevne jord-bruksstrøk. Dessuten er i denne rapporten fire lokaliteter med slåttemyr omtalt. Det er fortsatt udekket behov for kartlegging av slåttemark i fylket. Norge, Buskerud, kartlegging, slåttemark, semi-naturlig eng, natur-typekartlegging, skjøtsel, karplanter, Norway, Buskerud, biodiversity survey, hay meadow, management, vascular plants
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Kvisli, Vegårshei kommune i juni og juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble etter befaringene sommeren 2015 avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, og det ble i samarbeid med arving John Kvisli utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i desember 2015.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, i samarbeid med grunneier Roar Linjord engvegetasjonen på Lille Omdal, Arendal kommune i juni 2015. Roar Linjord har gjennom flere år registrert artsmangfoldet på eiendommen sin (karplanter, insekter og sopp). Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble etter befaringen i juni 2015 avgrenset tre verdifulle slåttemarkslokaliteter og ei tilgrensende hagemark, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i desember 2015.
Sammendrag
In Norway domestic sheep are mostly kept on mountain pastures over summer. Previous studies have shown that climate conditions affect the growth of mountain grazing lambs in contrasting ways. We analysed a data-set from the Tjøtta Research farm in northern Norway comprising weights and growth of 8696 lambs over 17 years. The lambs grazed coastal or a mountain pasture, 15 km apart. We found that the lambs grew faster when grazing the mountain pasture. Spring and integrated Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) affected only the lambs grazing in the mountains. Winter conditions (North Atlantic Oscillation) and summer temperature had a positive effect on growth in both pastures while spring temperature and spring NDVI were important only in the mountains. The positive effect of spring NDVI suggests that the mountain pasture will produce bigger lambs under future climate warming, while the lambs on the coastal pasture will be less affected.