Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Erik Framstad Anders Lyngstad Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild AarrestadRedaktører
Marianne Evju Signe NybøSammendrag
Denne rapporten foreslår nødvendig overvåking for å operasjonalisere «Fagsystem for god økologisk tilstand». Fastsetting av økologisk tilstand bygger på kunnskap om indikatorer som er relevante for økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet. Eksisterende overvåking og fjernmåling vil være viktige, men ikke tilstrekkelige, datakilder og må suppleres med ny overvåking. «Fagsystem for god økologisk tilstand» framhever at etablering av arealrepresentativ over-våking sammen med økosystembasert overvåking er nødvendig for å fastsette økologisk tilstand og utviklingen i denne over tid. «Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper» (AKO) er et forslag til opplegg for å frambringe nasjonal statistikk for naturtyper (etter Natur i Norge) for fastlands-Norge (Strand 2016). Her diskuteres ulike muligheter og begrensninger ved bruk av det foreslåtte AKO-programmet som plattform for innsamling av data om indikatorer for økologisk tilstand. Det fore-slås et sett med variabler som bør registreres i en pilot av AKO, fortrinnsvis i 2018. Variablene er knyttet til arter og artsmengder (planter), samt strukturvariabler (dekning og høyde av ulike vegetasjonssjikt). Totalt foreslås 38 indikatorer for økologisk tilstand basert på tilleggsregistreringer i AKO. Av disse er 26 avledet fra variabler som registreres i felt (artssammensetning, dekning og høyde av ulike sjikt, spor av smågnagere), ni indikatorer er basert på registreringer identiske med Landsskog-takseringens (LSK) registreringer og tre kan avledes fra naturtypeinformasjon som registreres som standard i AKO. Det foreslås 13 indikatorer for skog (hvorav ni LSK-registreringer), 15 indikatorer for fjell, 17 for våtmark (inkludert sju LSK-registreringer) og 20 for seminaturlig mark. I tillegg anbefales innsamling av insekter på et utvalg flater. Sammenhengen mellom indikatorene, de sju egenskapene som karakteriserer økologisk tilstand, og følsomhet for påvirkningsfaktorer, er beskrevet. Vi anbefaler at alle relevante indikatorer for skog registreres i AKO. Referanse- og grenseverdier for indikatorer som inngår i denne rapporten, utvikles i et parallelt prosjekt. Verdiene må testes i et pilotprosjekt og utvikles og forbedres over tid. Hvilket rutenett som er best egnet for arealrepresentativt utvalg av overvåkingsflater for indikatorer for økologisk tilstand, er vurdert. SSBs rutenett anbefales, i tråd med anbefalingen for AKO for øvrig, fordi det gjør det fleksibelt å endre utvalgsstørrelser etter tilgjengelige ressurser og behov. Eventuelle utvidelser av overvåkingsopplegget, f.eks. i gitte fylker eller økosystemer, er lett å gjennomføre og kostnadseffektivt sammenlignet med andre rutenett. For å få tilstrekkelig god geografisk oppløsning og presis statistikk for indikatorer for økologisk tilstand er det behov for et stort antall overvåkingsflater. Vi diskuterer dette, men understreker samtidig at det er viktig å komme i gang med arealrepresentativ overvåking, som har vært an-befalt etablert siden midten av 1990-tallet. Vi anbefaler at data fra overvåkingen skal gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser, slik at datasettene skal kunne kombineres med annen overvåking og fjernmåling for en best mulig samlet vurdering av økologisk tilstand, men også for at data skal kunne benyttes i andre vitenskapelige analyser. Strengt hemmelighold av AKO-flatenes lokalisering anses som problematisk. NØKKELORD : Norge, terrestriske naturtyper, overvåking, økologisk tilstand, indikatorer, KEY WORDS : Norway, terrestrial ecosystems, monitoring, ecological state, indicators
Forfattere
Signe Nybø Marianne Evju Erik Framstad Anders Lyngstad Christian Pedersen Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild AarrestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk rødliste for naturtyper 2018 ble lansert i forrige uke. I alt er 257 naturtyper vurdert, og nesten halvparten av disse står på rødlista. Særlig kritisk er situasjonen for naturtypene som avhenger av skjøtsel. Men hva innebærer det at en naturtype er kritisk truet?
Sammendrag
Når byene utvides mister biene viktige leveområder. Nå skal forskerne undersøke på hvilke måter vi kan ta hensyn til de pollinerende insektene i videre byplanlegging.
Sammendrag
Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.
Sammendrag
Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.
Sammendrag
Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.
Sammendrag
For bare noen tiår siden var veitistel et sjelden syn i Nordland. I dag er den i ferd med å bli et alvorlig problem i beitelandskapet på Helgeland.
Sammendrag
For bare noen tiår siden var veitistel et sjelden syn i Nordland. I dag er den i ferd med å bli et alvorlig problem i beitelandskapet på Helgeland.
Sammendrag
For bare noen tiår siden var veitistel et sjelden syn i Nordland. I dag er den i ferd med å bli et alvorlig problem i beitelandskapet på Helgeland.