Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO, avdeling for kulturlandskap og biologisk mangfold, ved Synnøve Nordal Grenne, har utført et oppdrag som besto i å kartlegge status for utbredelsen av sitkagran på Storfosna i Ørland kommune. Hensikten med dette prosjektet var å gi en oversikt over arealer med den fremmede arten sitkagran (Picea sitchensis) begrenset til øya Storfosna i Ørland kommune. Forarbeidet besto i at kartleggingsområdet ble flybildetolket, områder med potensiell sitkagran ble digitalisert og avgrenset vha. kartverktøy (GIS) før feltarbeidet. Tilgjengelige flyfoto (Norge i Bilder) og arealressurskart (AR5) ble benyttet som datagrunnlag for flybildetolking. Feltarbeidet har verifisert om de forhåndsdigitaliserte områdene er sitkagran. Ved sitkagranobservasjoner ble det satt av punkter i en artsapp som er utviklet av Miljødirektoratet. Resultatet av prosjektet er levert i denne rapporten, i tillegg til shapefiler og bildefiler fra kartleggingen. Punktene satt av i artsapp er levert i en egen shapefil.
Rapport – Rekartlegging av kystlynghei på Svinøya, Nærøysund kommune, Trøndelag fylke
Synnøve Grenne
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer rekartlegging og verdisetting av naturtyper, spesielt med hensyn til kystlynghei og strandeng på Svinøya i Nærøysund kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra Nærøysund kommune. Målsettingen med arbeidet var å få en rekartlegging av kystlyngheien på Svinøya etter NiN, samt en kort, overordnet vurdering av lokalitetene etter DN-håndbok 13.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Madsøya i Ørland kommune, på oppdrag fra grunneier og bruker Bente Haugen Madsø og Statsforvalteren i Trøndelag. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2015 utarbeidet av Olaug Bach (Bach O. 2015). Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Kartleggingen av Madsøya har følgt Miljødirektoratets kartleggingsinstruks (MD 2021). I forbindelse med arbeidet ble Madsøya rekartlagt etter NiN 2.1 og kystlyngheien fikk dermed ny avgrensing, områdebeskrivelse og verdisetting.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2019 i oppdrag fra bruker Siv Kristin Fosli, og Malvik kommune ved jordbrukssjef Johan Forbord, å utforme skjøtselsplanen for Viken nedre naturbeitemark i Malvik kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen gir skjøtsels- og restaureringsråd for naturbeitemark. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort generell beskrivelse av naturtypen naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Som vedlegg finnes en beskrivelse av den verdifulle naturtypen som inngår i drifta (vedlegg 1). Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2019 i oppdrag fra bruker Arve Ørsjødal og Malvik kommune ved jordbrukssjef Johan Forbord å utforme skjøtselsplanen for Volden øvre og nedre i Malvik kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med bruker og gir skjøtsels- og restaureringsråd for naturbeitemark. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort generell beskrivelse av naturtypen naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Som vedlegg finnes en beskrivelse av de verdifulle naturtypene som inngår i drifta (vedlegg 1). Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stefano Zanotto Anna Palmé Áslaug Helgadóttir Kristin Daugstad Mika Isolahti Linda Öhlund Petter Marum Maria Ahlin Moen Merja Veteläinen Odd Arne Rognli Åshild ErgonSammendrag
Red clover (Trifolium pratense L.) is the most important forage legume in the Nordic region, but its utilization is limited by poor persistency. The improvement of cultivated red clover can potentially take advantage of the numerous wild populations and landraces conserved in gene banks; however, there is often limited information available on the phenotypic and genetic characteristics of this material. We characterized 48 populations conserved at NordGen for a number of traits and compared them to commercial cultivars. The material was evaluated in field trials at four locations over two years and in an experiment under controlled conditions. Considerable variation was identified, with stem length, growth type and flowering date having the highest broad sense heritabilities. Traits related to plant size were strongly associated with late flowering and upright growth and differed between landraces/cultivars on the one hand and wild populations on the other. There was a large genotype by environment interaction on winter survival, which only partially correlated with freezing tolerance under controlled conditions. A majority of gene bank accessions exceeded the commercial cultivars in winter survival and freezing tolerance and can therefore be a genetic resource for future improvement of these traits. The phenotypic variation among accessions was associated with two main axes of climatic variation at the collection site. Petiole length of young plants under controlled conditions as well as plant size in the field increased with increasing summer temperature and decreasing summer precipitation, while number of leaves and an apparent vernalization requirement, recorded under controlled conditions, increased with decreasing annual and winter temperature. We discuss the implications these results have for collection, conservation and utilization of red clover genetic resources in the Nordic region.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Elvadalen i Verran kommune. Lokaliteten innehar verdi A som følge av arealstørrelse og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Grønfjellet i Rana kommune er utført på oppdrag av Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Indre Kjelling i Gildeskål kommune er utført på oppdrag av Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.