Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Anders Nielsen Johan A. Stenberg Per Hans Micael Wendell Beatrix Alsanius Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Iben M. Thomsen Sandra A. I. Wright Trond RafossSammendrag
The product Limonica, with the predatory mite Amblydromalus limonicus as the active organism, is sought to be used as a biological control agent in Norway. Limonica is intended for use against western flower thrips (Frankliniella occidentallis), other thrips (e.g. Thrips tabaci), spider mites and whiteflies (e.g. Trialeurodes, Aleyrodes and Bemisia spp.) in protected horticultural crops such as cucumber, sweet pepper, strawberry and ornamentals. The product is not recommended for greenhouse-grown tomatoes. VKM’s conclusions are as follows Distribution, especially if the organism is found naturally in Norway Amblydromalus limonicus has a very wide natural distribution, being reported from New Zealand, Australia South America, Central America, and North America as well as Hawaii. It has also recently established populations in crop productions and non-crop vegetation in Catalonia, North Eastern Spain. Amblydromalus limonicus have not been observed in Norway. The species seems not to have the capability to enter diapause under unfavourable conditions and it is the view of VKM that it likely lacks the ability to survive and establish in areas with cold winters and chilly summers, as found in most parts of Norway under current climatic conditions. The potential of the organism for establishment and spread under Norwegian conditions specified for use in greenhouses and open field The thermal preference of A. limonicus restricts its establishment, and the species has not been observed outdoors in Norway. As the species is incapable of entering diapause it is the opinion of VKM that it is unlikely that A. limonicus will be able to establish in outdoor areas in Norway. However, the lack of detailed information on temperature tolerance of the species constitutes an uncertainty factor. The risk of spread from greenhouses is low because no wind or vector are likely to carry the mites from the greenhouse to suitable outdoor habitats. However, mites that have escaped from a greenhouses to may spread in the nature. All conclusions are uncertain due to lack of relevant information regarding the species’ climate tolerance. Its origin and current distribution suggest that it cannot survive cold winters. Any ambiguities regarding taxonomy that hamper risk assessment There are no taxonomic challenges related to the assessment of A. limonicus. Assessment of the product and the organism with regard to possible health risks VKM Report 2020: 13 8 VKM is unaware of reports where harm to humans has been observed, whether by A. limonicus itself. Mites may, however, produce allergic reactions in sensitive individuals handling plant material with high numbers of individuals. There is reason to believe that this holds true also for A. limonicus. Key words: VKM, risk assessment, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Food Safety Authority, biological control, predatory mite
Forfattere
Johan A. Stenberg Anders Nielsen Per Hans Micael Wendell Beatrix Alsanius Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Iben M. Thomsen Sandra A. I. Wright Trond RafossSammendrag
Atheta-System with the rove beetle Atheta coriaria (Kraatz 1856) as the active organism is sought to be used as a biocontrol agent for augmentation biological control in Norway. Atheta-System is intended for use against soil dwelling stages of fungus gnats (e.g. Bradysia paupera), shore flies (Scatella stagnalis), and thrips (e.g. Frankliniella occidentallis) in greenhouses, plastic tunnels, and other closed or controlled climate cultivations of horticultural crops, incl. soft-fruit crops, vegetables, ornamentals, and kitchen herbs. VKM’s conclusions are as follows Distribution, especially if the organism is found naturally in Norway Atheta coriaria is established (naturalized) in Norway since 1919 and has been reported numerous times from Agder in the South to Trøndelag in mid-Norway. The potential of the organism for establishment and spread under Norwegian conditions specified for use in greenhouses and open field The thermal thresholds of A. coriaria are not well-studied, but its current distribution in Southern and mid-Scandinavia shows that it tolerates relatively low winter temperatures, and that the Norwegian summer climate allows for successful reproduction. A. coriaria overwinters in the soil, which provides a relatively sheltered environment. Adults disperse rapidly by flying. All life stages can be vectored by humans – mainly by movement of soil and compost material. Thus, further spread northwards in Norway is predicted irrespective of additional introductions. It is unknown if it can enter diapause under greenhouse conditions. Any ambiguities regarding the taxonomy which hamper risk assessment There are no major taxonomic challenges related to the assessment of A. coriaria. Assessment of the product and the organism with regard to possible health risk VKM is unaware of reports of harm inflicted to humans by A. coriaria itself. Atheta-System comes with the cosmopolitan cheese mite (Tyrophagus putrescentiae), serving as food for A. coriaria. As with most mites, T. putrescentiae may induce allergic reactions in sensitive persons handling the product. Key words: VKM, risk assessment, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Food Safety Authority, biological control, rove beetle
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Spornes i Raet nasjonalpark, Arendal kommune er utført på oppdrag fra Raet nasjonalparkstyre. Innen skjøtselsplanområdet er det pr mars 2020 totalt registrert 4 rødlista karplanter, en rødlista sopp, 30 rødlista insektsarter og 40 rødlista fugler. De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for kulturlandskapsverdiene i området. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for gjenåpning og skjøtsel av rullesteinsstranda inklusive rester av naturbeitemark, hagemark og restaurering av naturengareal til slåttemark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.
Sammendrag
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.
Forfattere
Erik Framstad Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Line Johansen Siri Lie Olsen Odd Egil Stabbetorp Dag-Inge ØienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Researcher Dr. Svenja B. Kroeger at NIBIO has a passion for marmots and other furry creatures. She loves nature and thinks every day should be World Wildlife Day.
Forfattere
Simon Jakobsson Joachim Paul Töpper Marianne Evju Erik Framstad Anders Lyngstad Bård Pedersen Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild Aarrestad Signe NybøSammendrag
Effective evidence-based nature conservation and habitat management relies on developing and refining our methodological toolbox for detecting critical ecological changes at an early stage. This requires not only optimizing the use and integration of evidence from available data, but also optimizing methods for dealing with imperfect knowledge and data deficiencies. For policy and management relevance, ecological data are often synthesized into indicators, which are assessed against reference levels and limit values. Here we explore challenges and opportunities in defining ecological condition in relation to a reference condition reflecting intact ecosystems, as well as setting limit values for good ecological condition, linked to critical ecological thresholds in dose–response relationships between pressures and condition variables. These two concepts have been widely studied and implemented in aquatic sciences, but rarely in terrestrial systems. In this paper, we address practical considerations, theoretical challenges and possible solutions using different approaches to determine reference and limit values for good ecological condition in terrestrial ecosystems, based on empirical experiences from a case study in central Norway. We present five approaches for setting indicator reference values for intact ecosystems: absolute biophysical boundaries, reference areas, reference communities, ecosystem dynamics based models, and habitat availability based models. We further present four approaches for identifying indicator limit values for good ecological condition: empirically estimated values, statistical distributions, assumed linear relationships, and expert judgement-based limits. This exercise highlights the versatile and robust nature of ecological condition assessments based on reference and limit values for different management purposes, for situations where knowledge of the underlying relationships is lacking, and for situations limited by data availability. Ecological condition Index Management Reference condition Terrestrial