Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Øya Jomfruland ligger ytterst i skjærgården i Kragerø kommune. På øyas vestside, inn mot Jomfrulandsrenna ligger langstrakte sandstrender, strandsumper og strandenger. Rett sør for Tårnbrygga ble det i 2012 avgrensa en verdifull naturtypelokalitet, Haganestranda (B-viktig). Her finnes trua og sjeldne arter i et gammelt, kulturbetinga strand- og naturengmiljø. Dette var områder som tidligere ble holdt oppe med bl.a. beiting (se forsidebilde). Store deler av strandenga sto over noen tiår til gjengroing. Bioforsk fikk i 2014 i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark å utarbeide skjøtselsplan for området. Etter noen år med oppfølging av skjøtselsplanen ønska Fylkesmannen i 2019 å revidere skjøtselsplanen, spesielt siden en del nye restaureringstilatk er gjennomført som ikke direkte sto i den første planen. Denne reviderte skjøtselsplanen danner grunnlag for videre ivaretakelse av biomangfoldverdiene i området med aktive skjøtsels- og restaureringstiltak.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2019 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å utforme skjøtselsplan for engarealene på Gunnessetra i Kongsberg kommune. I området blei det i 2017 avgrensa en A-svært viktig slåttemarkslokalitet (BN00117229). Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.
Sammendrag
Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I 2010 fekk dei tre gardsbruka på Ulvund skjøtselsplan. På oppdrag for Fylkesmannen i Vestland fekk NIBIO i 2020 oppdrag å revidere skjøtselsplanen frå 2010. Denne NIBIO-rapporten summerar dette revideringsarbeidet. På Ulvund er store delar av innmarka artsrik slåttemark og lauveng i god tilstand. Områda har vore i kontinuerleg bruk, og eit stort tal styvingstre blir lauva årleg. Kulturlandskapet på Ulvund er i ein nasjonal særstilling der tradisjonell og allsidig bruk med bl.a. at husdyr hald i hevd eit variert og rikt landskap. Lauvengene på Ulvund reknast som dei største i kontinuerleg hevd i Norge. I skjøtselsplanen frå 2010 blei det satt opp eit mål om at naturengareala skulle utgjere om lag 20 dekar i 2020. Etter registreringa i 2020 utgjorde dei artsrike naturengareala i god hevd om lag 25 dekar. Både slåttemark og lauveng er raudlista naturtypar med status kritisk trua, CR. Dei har og status som Utvalde naturtypar, UN, og dekkast av Naturmangfaldlova. Denne reviderte skjøtselsplanen samanfattar tiltak som kan ta vare på og auke det kulturavhengige biomangfaldet på Ulvund dei neste 10 åra.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johan A. Stenberg Anders Nielsen Per Hans Micael Wendell Beatrix Alsanius Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Iben M. Thomsen Sandra A. I. Wright Trond RafossSammendrag
ANDERcontrol with the predatory mite Amblyseius andersoni as the active organism is sought to be used as a biological control agent in Norway. ANDERcontrol is intended for use against different mites (such as the two-spotted, fruit-tree, and red spider mite, russet mite,cyclamen mite) and in horticultural crops such as fruits, berries, vegetables, and ornamental. VKM’s conclusions are as follows Prevalence, especially if the organism is found naturally in Norway: Amblyseius andersoni has not been observed in Norway. It has been observed, in low numbers, in southern Sweden and has the capability to enter diapause under unfavourable conditions which suggests the potential for establishing under Norwegian conditions. It is however, the view of VKM that it likely lacks the ability to survive and establish in areas with cold winters and chilly summers, as found in most parts of Norway under current climatic conditions. The potential of the organism for establishment and spread under Norwegian conditions specified for use in greenhouses and open field: The thermal preference of A. andersoni restricts its establishment, and the species has not been observed in Norway. The species is capable of entering diapause, but the lack of records, despite targeted surveys, makes it the opinion of VKM that it is unlikely that A. andersoni will be able to establish in outdoor areas in Norway. However, the lack of information on temperature tolerance of the species constitute an uncertainty factor. The risk of spread from greenhouses is low because no wind or vector are likely to carry the mites from the greenhouse to suitable outdoor habitats, and mite populations in greenhouses do not enter the more cold-tolerant diapause. All conclusions are uncertain due to lack of relevant information regarding the species’ climate tolerance. Any ambiguities regarding the taxonomy, which hampers risk assessment: There are no taxonomic challenges related to the assessment of A. andersoni. Assessment of the product and the organism with regard to possible health risk: VKM is unaware of reports where harm to humans by A. andersoni itself, or associated pathogenic organisms have been observed. Mites may however produce allergic reactions in sensitive individuals handling plant material with high numbers of individuals. There is reason to believe that this holds true also for A. andersoni. Key words: VKM, risk assessment, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Food Safety Authority, biological control, predatory mite