Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Mobiliseringsprosjekter og felles løft for kulturlandskapet kan ha positiv effekt både på kunnskapen, interessen og utviklingen av nye lokale produkter og tjenester.
Sammendrag
Foredraget omhandler planlegging av tiltak i kulturlandskapet.
Sammendrag
Restaureringsarbeid er kjent for de aller fleste, og vanligvis tenker man da på istandsetting av gamle hus, gjerder og kulturminner som er i forfall. Men mange av de gamle kulturmarkene våre trenger også restaurering, og da mener vi "tilbakeføring" av kulturmarka til en tilstand den hadde da den ble drevet på tradisjonelt vis. Slik restaurering kan være meget vanskelig, men gjengroende, gamle kulturmarker kan som oftest restaureres med godt resultat hvis gjengroingen ikke har gått for langt. Hvis resultatet skal bli vellykket, er det imidlertid nødvendig å planlegge arbeidet nøye ut fra forutsetningene i hvert enkelt restaureringsområde. Vi vil her belyse noen av de problemstillingene og utfordringene man kan møte ved restaurering av gamle kulturmarker.
Sammendrag
Mange av våre kulturmarksplanter er nå i tilbakegang, fordi leveområdene deres forandres og ødelegges når landskapet gror igjen, bygges ned eller dyrkes opp. Av våre ca 650-700 engplanter, regner vi med at omtrent halvparten av dem er helt avhengige av "eng" for å overleve. Engene i det norske landskapet er stort sett skapt av slått og beite og må brukes på tradisjonell måte hvis de skal opprettholdes. Som eksempel på en planteart som i dag er truet og avhengig av skjøtsel, kan vi nevne orkidéen svartkurle. Den mest optimale skjøtselen for denne arten er tradisjonell slått sent på sommeren. Men det er ikke bare planter som er avhengig av de gamle kulturmarkene. Den nye norske "rødlisten" (over truete arter) fra 2006 viser at ca. 35% av våre trua plante- og dyrearter faktisk er knyttet til kulturlandskapet. Dette understreker hvor viktig de gamle kulturmarkene er for det biologiske mangfoldet! Og det forteller oss også at den nasjonale målsetningen om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 blir vanskelig uten et aktivt landbruk og beitende husdyr!
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Søm-Ruakerkilen naturreservat er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver verneområdets beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Hauane og Lille skoenga på Eidså er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Austagder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver områdenes beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Sammendrag
Skjøtselsplan for Haugestrand er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Haugestrandas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Sammendrag
Skjøtselsplan for Marka skyte- og øvingsfelt er utarbeidet på oppdrag fra Forsvaret ved Forsvarsbygg, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Markas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Forfattere
Erik Trømborg Anders Nielsen Erling Thuen Odd Magne Harstad Torstein H. Garmo Harald Volden Øystein Holand Svein Jarle Horn Vincent Eijsink John Morken Petter H Heyerdahl Hanne Kathrine Sjølie Birger Solberg Lars Bakken Trine Aulstad Sogn Tormod Briseid Arne Grønlund Simen Gjølsjø Bjørn Langerud Nicholas ClarkeRedaktører
Hans Fredrik HoenSammendrag
Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk i mai 2007 i oppdrag fra Norges Forskningsråd å kartlegge og beskrive kunnskapsstatus og forskningsbehov knyttet til bioenergi og klimagasser fra landbruket (jord, skog og utmark). Utredningen beskriver i korte trekk dagens status og hovedutfordringer når det gjelder produksjon av bioenergi og utslipp/binding av klimagasser i landbruket, og peker på sentrale forskningsbehov og forskningsoppgaver som kan bidra til å møte disse utfordringene. Rapporten er basert på bidrag fra forskningsmiljøene på Campus Ås.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag