Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Den foreliggende tiltaksanalysen for Figgjo er et innspill til arbeidet regionalt tiltaksprogram, der målsetningen har vært å foreslå ulike tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for vannforekomstene i dette vannområdet. Grunnvannet tilhørende vannområdet er i hovedsak lokalisert til et område fra Klugevatnet mot Edlandsvatnet og nord-vest mot Bråstein, men også en liten del av grunnvannsforekomsten ved Orrevassdraget strekker seg inn i Figgjo mot Foss-Eikeland. Tilstanden for den førstnevnte anses som god, mens den sistnevnte sannsynligvis avviker fra naturtilstanden på grunn av industriell aktivitet og betydelig påvirkning fra landbruksaktiviteter. For Skas-Heigre kanalen, som klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst, foreslås at målet om "godt økologisk potensial" konkretiseres ved et mål om å komme lavere enn 65 µg/l total fosfor i kanalvannet. Dette vil tilsvare omtrent en halvering av dagens belastningsnivå, og vil tilsvare en forbedring fra "svært dårlig" til "dårlig". For å kunne nå målsettingen knyttet til eutrofiering, må fosfortilførslene til vassdraget totalt sett reduseres med drøye 3000 kg P/år. Dette kan oppnås ved å gjennomføre tiltak mot spredt avløp, og en rekke tiltak mot avrenning fra landbruksaktiviteter. Vesentlige tilførselsreduksjoner kan primært oppnås ved å redusere arealavrenningen, og det viktigste vil være å oppnå redusert fosforinnhold i jorda. Av landbrukstiltakene vil det viktigste være å redusere fosforgjødslingen, inkludert null P-gjødsling på arealer med høyt fosforinnhold (P-AL > 15) og spredning av all gjødsel før 1. august. De ulike tiltakene er vurdert ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse ut fra virkning og kostnad, hvor kostnad per kilo fosfor redusert benyttes som mål. Her kommer det fram at tiltak innen landbruket peker seg ut som spesielt kostnadseffektive. I tillegg vurderes andre elementer, som hvilke grupper tiltakene medfører ulemper for. Borttransportering av overskuddsgjødsel vil være en følge av anbefalingene om redusert gjødsling, men kostnader/muligheter må utredes. Den viktigste nyttegevinstene knyttet til å redusere nivået på eutrofiering i Figgjo er å redusere faren for algeoppblomstringer i innsjøer og begrense omfanget av hurtigvoksende planter og begroingsalger i og langs elven. Slik plantevekst kan føre til gjengroing, og fortrenging av andre planter som kan være sjeldne eller som gir ly til et variert dyreliv. Slike planter oppfattes også som skjemmende, og reduserer kvaliteten på friluftslivet i området. På grunn av den høye etterspørselen etter friluftsaktiviteter knyttet til Figgjo og nærliggende områder, som i tillegg forventes å øke, er det rimelig å anta at betalingsviljen blant befolkningen er over 14,5 millioner kroner årlig på tiltak som forbedrer miljøkvaliteten i Figgjo.
Forfattere
Erik E. Syvertsen Helene Gabestad Ingrid Bysveen Maria P. Salmer Marianne Bechmann Per StålnackeSammendrag
Sukkertareprosjektet (2005-2008) viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Det er et langsiktig arbeid å redusere økningen i temperatur som følge av klimaendringer, mens det forholdsvis raskt kan settes inn tiltak mot lokale og regionale tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Arbeidsgruppen for sukkertare om å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som på kort sikt kan settes inn i områder med generelt dårlig miljøtilstand. Det har vært en forutsetning at sektormyndighetene skal bidra aktivt i denne prosessen og foreslå tiltak på sine områder. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over områder med dårlig miljøtilstand fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Det mangler imidlertid fortsatt undersøkelser langs store deler av kysten, særlig på Vestlandet og nordover, og det er grunn til å anta at det er områder med dårlig sukkertaretilstand også her. Som grunnlag for vurderingene av tiltak er det utarbeidet kart over tilførslene av næringsstoffer til spesifiserte kystavsnitt for de forskjellige vassdragsområdene. Kartene kan legges til grunn for fremtidige tiltak, både for sektorene og på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen har gitt en oversikt over generelle tiltak som kan iverksettes i de forskjellige sektorene, og det er foreslått konkrete tiltak i vannregionene. De mest aktuelle tiltakene inngår i vannregionenes forvaltingsplaner etter vannforskriften i første planperiode. I denne rapporten er det gitt harmoniserte oversikter over tiltakene. For de deler av kysten som ikke omfattes av første planperiode er forslagene til tiltak mindre fullstendige, og det er behov for til dels omfattende kartlegging av miljøtilstanden før det kan foreslås detaljerte tiltak i disse områdene. Rapporten fra Sukkertareprosjektet viste at lokale næringssaltutslipp med stor sannsynlighet bidrar til eutrofiering og generelt dårlig miljøtilstand i mange områder, med bortfall av sukkertare som en synlig konsekvens. Sommerstid har normalt lokale tilførsler relativt større innflytelse på kystvannet enn langtransporterte tilførsler. Store, lokale næringssalttilførsler om sommeren ser også ut til å ha størst negativ virkning på sukkertaren, særlig på indre kyst og i fjorder. Tilførsler av partikler kan ha betydning for rekrutteringen av nye tareplanter i fjorder med stor avrenning fra land eller store tilførsler fra elver. Kombinerte effekter av klimaendringer og modifisering av elveløp kan ha ført til betydelige økninger i sedimenttransporten til sjø i mange områder. Lenger ut på kysten vil slam fra nedbryting av organisk materiale, som planteplankton og trådalger, ha større betydning. De største nasjonale tilførslene til Skagerrak kommer fra landbruk og avløp, mens det på Vestlandet er sterkt økende utslipp fra akvakultur. Rensing av avløpsvann til Skagerrak har ført til en betydelig nedgang i fosforutslippene, mens nitrogenutslippene har avtatt relativt lite. Utslippene fra jordbruk til Skagerrak er også lite redusert. På Vestlandet er utslipp fra avløp og jordbruk generelt av mindre betydning, mens utslippene fra akvakultur har økt dramatisk, særlig i sommersesongen. Ut fra en føre var-betraktning er det grunnlag for å sette i verk generelle tiltak innenfor disse sektorene for større kystavsnitt. Lokalt varierer miljøtilstanden mye, og vannregionene må vurdere tilpassede tiltak i disse områdene. Innen mange sektorer er resultatet av tiltaksgjennomføring i stor grad avhengig av god informasjon og veiledning, og lokal forankring. Det vil også være uheldig å frikoble tiltak fra helheten i vannforvaltnings-prosessen. Gjennomføring av tiltak bør derfor hovedsakelig skje i vannregionene. Sentrale myndigheter må i betydelig sterkere grad være pådrivere og tilrettelegge for best mulig tiltaksgjennomføring.
Sammendrag
http://www.regjeringen.no/upload/LMD/kampanje_landbruk_og_klima/vedlegg/Endret_klima_avrenning_i_jordbrukslandskapet.pdf
Forfattere
Hans Olav Eggestad Marianne Bechmann Annelene Pengerud Johannes Deelstra Alexander Engebretsen Rikard PedersenSammendrag
Poster på Bioforsk-konferansen 2009, Sandefjord.
Forfattere
Bent Braskerud Anne-Grete Buseth Blankenberg Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bent Braskerud Atle HaugeSammendrag
This report describes how small constructed wetlands (CWs) of approximately 0.1 % of the watershed area can contribute to cleaner waterways. The report summarises more than 10 years experience of investigation and construction of wetlands in Norway, where agricultural authorities finance the construction of wetlands. Investigations show that the average retention in the different wetlands was 45-75 % for soil particles, and 21-44 % for phosphorus (P). The retention of particles and P tends to increase with runoff due to erosion processes in the watershed. Higher constructed wetland (CW) effectiveness than expected is a combined effect of (i) clay particles entering wetlands as aggregates with higher sedimentation velocity than single particles, (ii) shallow depth which gives shorter particle settling distance, and (iii) vegetation cover preventing resuspension of sediment. The use of mineral filters can increase the P-retention performance under low runoff situations. Due to high hydraulic loads the redox potential in the outlet water indicated aerobic conditions. As a result the redox-sensitive P in the wetland sediment is conserved providing a sufficient amount of water flows through the CW. Small CWs have a minor effect on nitrogen (N) retention (3-15 %) due to the short detention time. Use of organic filters can increase the N-retention performance. However, these filters will decrease the P-retention, because the water becomes anoxic. Wetlands can reduce the pesticide content in water. The effect is correlated to the physical and chemical behaviour of the pesticide. As a result, retention could vary from 0 to 67 %. To summarise, the most important factor for pollution retention performance in small wetlands is properties of the watershed itself (such as type of agriculture, soil type, erosion rates, aggregate stability etc). Important design criteria are shallow (max. 0.5 m) and vegetated wetland filters, and location close to the source of pollution.
Forfattere
Atle Hauge Erik Joner Pål HaraldsenSammendrag
Dette er et sammendrag for Fangdammer.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten oppsummerer tiltaksgjennomføring fra tiltakspakke II pr. august 2009. 4 tiltak var ikke gjennomført; utvidelse av fangdam øverst og nederst, overflatekum på lukkingsanlegg på Holleby, sedimentasjonskammer langs veien sør for Holleby og vegetasjonssone over lukkingsanlegg i Sjørenbekkens østre løp.En foreslår følgende nye tiltak: Utvidelse av fangdammen i innløpet med ekstra sedimentasjonskammer, omlegging av lukkinger og drensledninger til dammens innløp, Leca-filter i midten av dammen etter sedimentasjonskamrene, fangdam/flomdam langs Hollebyveien, ny fangdam nederst på søndre jorde på Grønli, flomdam i Sjørenbekkens østre løp, 3 kumdammer rundt overflatekummer og faste grasdekte vannveier over lukkingsanlegg som munner ut i fangdammen.
Forfattere
Line Meinert Rød Rikard Pedersen Johannes Deelstra Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Anne Falk ØgaardSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. […]
Forfattere
Johannes Deelstra Line Meinert Rød Rikard Pedersen Marianne Bechmann Lillian Øygarden Alexander Engebretsen Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag