Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Purpose Biogas residues, digestates, contain valuable nutrients and are therefore suitable as agricultural fertilizers. However, the application of fertilizers, including digestates, can enhance greenhouse gas (GHG) emissions. In this study different processes and post-treatments of digestates were analyzed with respect to triggered GHG emissions in soil. Methods In an incubation experiment, GHG emissions from two contrasting soils (chernozem and sandy soil) were compared after the application of digestate products sampled from the process chain of a food waste biogas plant: raw substrate, digestate (with and without bentonite addition), digestates after separation of liquid and solid phase and composted solid digestate. In addition, the solid digestate was sampled at another plant. Results The plant, where the solid digestate originated from, and the soil type influenced nitrous oxide (N2O) emissions significantly over the 38-day experiment. Composting lowered N2O emissions after soil application, whereas bentonite addition did not have a significant effect. High peaks of N2O emissions were observed during the first days after application of acidified, liquid fraction of digestate. N2O emissions were strongly correlated to initial ammonium (NH4+) content. Conclusion Fertilization with dewatered digestate (both fractions) increased N2O emission, especially when applied to soils high in nutrients and organic matter.
Forfattere
Nanna Bjerregaard Pedersen Henning Matthiesen Robert A. Blanchette Gry Alfredsen Benjamin W. Held Andreas Westergaard‑Nielsen Jørgen HollesenSammendrag
Climate change is expected to accelerate the microbial degradation of the many extraordinary well-preserved organic archaeological deposits found in the Arctic. This could potentially lead to a major loss of wooden artefacts that are still buried within the region. Here, we carry out the first large-scale investigation of wood degradation within archaeological deposits in the Arctic. This is done based on wooden samples from 11 archaeological sites that are located along a climatic gradient in Western Greenland. Our results show that Ascomycota fungi are causing extensive soft rot decay at all sites regardless of climate and local environment, but the group is diverse and many of the species were only found once. Cadophora species known to cause soft rot in polar environments were the most abundant Ascomycota found and their occurrence in native wood samples underlines that they are present locally. Basidiomycota fungi were also present at all sites. In the majority of samples, however, these aggressive and potentially very damaging wood degraders have caused limited decay so far, probably due to unfavorable growth conditions. The presence of these wood degrading fungi suggests that archaeological wooden artefacts may become further endangered if climate change leads to more favorable growth conditions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Råstoff fra skog er en viktig brikke for det grønne skiftet i Norge. Trebaserte bygningsmaterialer edfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i et byggs levetid. Hvis materialene ombrukes som de er eller materialgjenvinnes, vil treprodukter kunne bindekarbon langt utover en bygnings standardiserte levetid på 60 år. Trematerialer kan anvendes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger. Internasjonale og norske studier viser at potensialet er størst ved å bruke trevirke i langlevde produkter slik som bygningers bærekonstruksjoner. Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er også et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg. Kommunal sektor spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle metoder og eksempler på bygninger med lavt klimagassfotavtrykk gjennom sin livssyklus, der utslipp knyttet til materialer, bygge- og anleggsfasen, tomteoppbearbeidelse, energibruk i drift, transport i drift og demontering/avhending inngår i vurderingene. Bruk av materialer som har lavt utslipp i produksjon og samtidig lagrer karbon, er viktige tiltak for raskt å begrense menneskeskapt klimagassutslipp....