Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Lise Dalsgaard Aksel Granhus Gunnhild Søgaard Kjell Andreassen Isabella Børja Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan Bright Clara Antón Fernández Rasmus Astrup Francesco Cherubini Maria Malene Kvalevåg Anders Hammer StrømmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan Bright Francesco Cherubini Rasmus Astrup Clara Antón Fernández Anders Hammer Strømman Maria Malene KvalevågSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Granhus Nikolas Von Lüpke Rune Eriksen Gunnhild Søgaard Stein Michael Tomter Clara Antón Fernández Rasmus AstrupSammendrag
Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over skogressursene som grunnlag for vurdering av avvirkningsmulighetene, med hensyntaken til miljø og driftskostnader, i de neste 30 år. I rapporten gis en oversikt over dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høyde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Brutto volum i dagens hogstklasse V utgjør vel 400 millioner kubikkmeter med bark. Vi har med bakgrunn i tilgjengelige data og et sett med forutsetninger estimert at miljøhensyn inkludert vern utgjør en reduksjon av tilgjengelig volum på 14 prosent. Kvantumet som vokser inn i hogstklasse V vil øke gjennom hele 30-årsperioden 2014-2043, fra litt under ni millioner kubikkmeter per år i første tiårsperiode til 13,7 millioner kubikkmeter per år i den tredje perioden (etter fradrag for miljøhensyn). Det er her tatt utgangspunkt i en framskriving av volumet til hogstmodenhetsalder. Dette volumet inkluderer imidlertid topp, bult, småtrær som ikke er nyttbare, og trær som ikke holder tømmerkvalitet (ofte kalt topp og avfall). Vi har med bakgrunn i data fra de permanente flatene i Landsskogtakseringen estimert reduksjonen ved omregning fra stående volum («skogskubikk») til volum som kan omsettes («tømmerkubikk») til 15 prosent. En vesentlig del av skogressursene er lokalisert i områder langt fra vei og/eller i bratt terreng, og gir ikke grunnlag for lønnsom skogsdrift gitt dagens driftskostnader, virkepriser og infrastruktur (skogsveier). Dette gjelder i størst grad den skogen som allerede er hogstmoden, mens den arealmessige fordelingen i forhold til driftsveilengde og terrengbratthet er gunstigere for skog som vokser inn i hogstklasse V de kommende tiår. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil vi få en en økt andel areal med positiv driftsnetto, noe som sannsynliggjør økt virketilgang i årene framover. Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom den eksisterende hogstmodne skogen og skogen som blir hogstmoden de neste 30 år. En vesentlig forskjell er treslagsfordelingen, der gran utgjør 56 prosent av tilgangen av ny hogstmoden skog de neste 30 år, mens granandelen er kun 41 prosent i dagens hogstmodne skog. En økning av granandelen kan forventes i alle landets regioner og er en logisk følge av de historiske endringer i skogskjøtsel med økt planting av gran. En annen viktig observasjon er at over halvparten av tilgangen av hogstmoden skog de neste 30 år vil komme på det sentrale Østlandet, noe som vil styrke denne regionens rolle som det viktigste området for skogproduksjon. Etter fradrag for miljøhensyn og svinn, og ved kun å inkludere arealer med en estimert driftskostnad på maksimalt 250 kroner per kubikkmeter, synes det fullt forsvarlig ut fra ressursgrunnlaget å øke årlig hogstkvantum til om lag 15 millioner kubikkmeter («tømmerkubikk»). Dette under forutsetning av at tynningsuttaket framover holder seg minst på samme nivå som i dag. For å komme fram til et anslag på hva som er tilgjengelig for industriell bruk må det gjøres et ytterligere fradrag for virke som ikke kommer for salg (hjemmeforbruk, ved).
Forfattere
Hege Haugland Ellen Bruzelius Backer Else Marie Løbersli Odd-Kristian Selboe Helga Gunnarsdottir Aksel Granhus Gunnhild Søgaard Kjersti Holt Hanssen Torleif Terum Jørn Lileng Hans Asbjørn SørlieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aaron Smith Rasmus Astrup Pasi Raumonen Jari Liski Anssi Krooks Sanna Kaasalainen Markku Åkerblom Mikko KaasalainenSammendrag
The accurate characterization of three-dimensional (3D) root architecture, volume, and biomass is important for a wide variety of applications in forest ecology and to better understand tree and soil stability. Technological advancements have led to increasingly more digitized and automated procedures, which have been used to more accurately and quickly describe the 3D structure of root systems. Terrestrial laser scanners (TLS) have successfully been used to describe aboveground structures of individual trees and stand structure, but have only recently been applied to the 3D characterization of whole root systems. In this study, 13 recently harvested Norway spruce root systems were mechanically pulled from the soil, cleaned, and their volumes were measured by displacement. The root systems were suspended, scanned with TLS from three different angles, and the root surfaces from the co-registered point clouds were modeled with the 3D Quantitative Structure Model to determine root architecture and volume. The modeling procedure facilitated the rapid derivation of root volume, diameters, break point diameters, linear root length, cumulative percentages, and root fraction counts. The modeled root systems underestimated root system volume by 4.4%. The modeling procedure is widely applicable and easily adapted to derive other important topological and volumetric root variables.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag