Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Gudbrand Lien Per Kristian Alnes Merethe Lerfald Roald Sand Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merethe Lerfald Gudbrand Lien Per Kristian Alnes Roald Sand Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. Tilsvarende beregninger ble også gjort for regnskapsåret 2005, og alle 2005-tall som er omtalt i dette notatet er deflatert til 2010-kroner for å få et mer korrekt sammenligningsgrunnlag. Omsetningen i jordbruket i Møre og Romsdal er beregnet til å være knapt 2,1 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er omtrent to tredeler markedsinntekter og en tredel produksjonstilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) er beregnet til 734 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 780 mill. kr i 2005. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir i overkant av 929 mill. kr i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. Sysselsettingen i jordbruket i fylket ble beregnet til 3 983 årsverk a 1845 timer i 2005, og er redusert med ca. 21 prosent til 3 151 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være en god del høyere. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i kapittel 0, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Dette forsterkes av at det er mange små bruk, spesielt mange små sauebruk, i Møre og Romsdal. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Fræna kommune har et jordbruksareal på i overkant av 58 400 dekar, har Sula et jordbruksareal på 720 dekar i 2010. Fræna er også den kommunen som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 72 mill. kr i 2010, noe som er en nedgang på 8 prosent fra 2005. Fræna har også størst sysselsetting med 282 årsverk i 2010, mot 357 årsverk i 2005, noe som tilsvarer en nedgang på 21 prosent. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i Møre og Romsdal både målt ut fra omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Melkeproduksjonen står for 1,3 mrd. kr i omsetning i 2010, 499 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 1 814 årsverk. Melkeproduksjonen står for ca. 68 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2005. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 86 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 760 årsverk i saueholdet i 2010, og dette er en økning fra 76 mill. og 753 årsverk i 2005.
Forfattere
Inger Sofie Murvold Knutsen Svein Olav Holien Knut Krokann Siv Karin Paulsen Rye Kristin Stokke FolstadSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med om lag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også utarbeidet oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings- ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har minst 50 m3 balansekvantum. I den spesielle skogbruksgranskingen brukes det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag). Ved siden av data for landbruket er det også lagt vekt på å beskrive totaløkonomien for brukerfamilien. I tillegg til vanlige økonomiske nøkkeltall ser vi på utvikling i økonomien på store melkebruk hvor vi følger 10 melkebruk fra hele landet med i snitt 50 årskyr. Samdrifter blir behandlet i en egen artikkel.
Forfattere
Torbjørn HaukåsSammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking har på oppdrag frå Storfeprosjektet i Hordaland utført ei undersøking av økonomi og trivsel blant mjølkeprodusentar i Hordaland som har hatt stor utbygging av produksjonen i dei to fylka i perioden 2006 til 2008.
Forfattere
Torbjørn HaukåsSammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking har på oppdrag frå Storfeprosjektet i Hordaland utført ei oppfølging av eit tidlegare prosjekt. Resultat frå spørjeundersøking, gjennomgang av driftsplanar og rekneskapsresultat for 2009 er presentert i NILF-notat nr. 2012-3. I denne omgangen er det berre rekneskapsresultat frå 2010 og endringar frå 2009 til 2010 som er presenterte. Undersøkinga er gjort med støtte frå landbruksavdelinga hos fylkesmannen i Hordaland og Innovasjon Norge. Det er samla inn rekneskapar for 2010 for i alt 9 produsentar i Hordaland som hadde ei større bruksutbygging i perioden 2005–2008. Produsentane er dei same som i førre undersøkinga, og er spreidde over heile fylket. Dei hadde mjølkeleveranse frå 121 000 og 548 000 liter i 2010. Det var med i alt 5 samdrifter og 4 enkeltbruk. For samdrifter er det samla inn rekneskap frå selskapet og dei aktive deltakarane. I utvalet var det med 6 robotfjøs og 3 utan robot. Resultatet frå rekneskapsanalysen viser at det er stor spreiing i resultatet mellom dei ulike produsentane. Sidan utvalet er såpass lite, har vi konsentrert oss om to grupper, dei fire produsentane med best og dei fire med svakast resultat målt i vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk. Høggruppa oppnådde kr 328 400 medan låggruppa oppnådde kr 45 500 per årsverk. Prosjektdeltakarane oppnådde i middel kr 180 000 per årsverk i vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk. Det er det same resultatet som vart oppnådd i 2009. Dette er kr 40 000 per årsverk svakare enn mjølkeprodusentane i driftsgranskingane for Vestlandet i 2010. Fordi utvalet er lite, er det grunn til å vere forsiktig med å generalisere ut frå desse resultata. Resultata er for det meste utrekna per årsku då det er stor skilnad i produksjonsomfang blant dei utvalde produsentane. Vi har også delt inn produsentane etter om dei hadde robot eller ikkje, om dei var i samdrift eller enkeltprodusentar. Nokre av produsentane hadde svake resultat, og kan karakteriserast som utsette både under dagens rammevilkår og særleg ved eventuelle endringar i rammevilkår. Tilsvarande tidlegare undersøkingar blant utbyggingsbruk viser stor framgang i resultatet når ein kjem eit år lenger frå utbyggingstidspunkt. Utbyggingsbruka i Hordaland hadde ikkje denne venta framgangen. Årsaker til svakt resultat er mellom anna dårleg fôrår med lågt avlingsnivå i 2010. Samanlikna med driftsgranskingane er avlingsnivået for grovfôr i 2010 lågare hos utbyggingsbruka, nedgangen i avlingsnivå er også større. Det er også låg kvotefylling i middel for gruppa (92 %). Høge kostnader til kjøp av dyr tyder på at nokre av bruka framleis er under oppbygging. Ein bør derfor vente betre resultat i framtida. Svak finansiell basis med låg eigenkapitalprosent og høg gjeld er også med og svekker resultatet. Undersøkinga viser også at det er stort sprik mellom produsentane i økonomisk resultat. Høggruppa viser at det er råd å byggje ut for eit stort produksjonsomfang i mjølkeproduksjonen i Hordaland. Låggruppa viser at det kan vere hardt økonomisk i perioden etter ei såpass omfattande utbygging. Utbyggjarane er svært utsette for endringar i rammevilkår, som til dømes renteendringar.
2011
Forfattere
Kjell Staven Otto Sjelmo Knut Krokann Helge Bonesmo Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Liv Grethe Berge Frislid Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]
Sammendrag
NILF utfører årlege «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk». Formålet med desse er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve for gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for brukarfamilien og for ulike grupper av bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Resultat vert publiserte i ein landsdekkande publikasjon og fleire regionale publikasjonar. I dette notatet er lønsemda i jordbruket i 2009 for Agder-fylka og Rogaland presentert. Notatet inneheld også trendar og økonomisk utvikling siste tiåret og tabellsamling for de siste fem åra. I tillegg vert verknadene av jordbruksfrådraget grundig gjennomgått. Elles er det med eit kapittel om resultat frå ei spesialgransking der ein har samanlikna økonomien på bruk som har investert i driftsbygningar eller maskinar, med bruk som ikkje har investert. Det var 52 bruk frå Agder-fylka og 76 bruk frå Rogaland som var med i driftsgranskingane i 2009. Dei 128 bruka er fordelte på to regionar, Jæren med 48 bruk og Agder og Rogaland andre bygder med 80 bruk. Resultata for 2009 viste at bøndene frå Jæren hadde det høgaste inntektsnivået i 2009, som i 2008 og 2007. Jæren hadde også ein solid auke i nettoinvesteringar frå 2008 til 2009 på 50 prosent, målt i faste 2009-kroner.
Sammendrag
NILF utfører årlege «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk». Formålet med desse er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve for gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for ulike grupper av bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Totaløkonomien for brukarfamilien vert også presentert. Resultata vert publiserte i ein landsdekkande publikasjon og fleire regionale publikasjonar. Årets notat for Vestlandet viser lønsemda i jordbruket i 2009 og trendar og økonomisk utvikling siste tiåret og tabellsamling for dei siste fem åra. I tillegg er det presentert eit kapittel om skatt, og eit kapittel om økonomi på mjølkebruk som har hatt store utbyggingar av produksjonen i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane. […]
Sammendrag
I 2008 berekna NILF verdiskaping frå jordbruk og tilleggsnæringar i Agder-fylka på bakgrunn av data frå 2006. Hovudmålet for dette prosjektet, som er gjennomført i 2011, har vore å oppdatere desse berekningane. Dei oppdaterte berekningane er basert på data frå 2009, som er det siste året ein har økonomiske data frå. Det er i alt registrert 13 000 landbrukseigedomar i Agder. Talet på landbrukseigedomar endrar seg lite frå år til år, medan talet aktive bønder går ned. I 2006 var det 1 910 som søkte om produksjonstilskot i dei to fylka. Tre år seinare, i 2009, var talet søkjarar redusert med 19 i Aust-Agder og 22 i Vest-Agder. Totalt var det 1 869 som søkte tilskot i dei to fylka i 2009, 701 i Aust-Agder og 1 168 i Vest-Agder. Frå 2006 til 2009 er jordbruksarealet gått ned med 0,4 prosent i Aust-Agder og 0,8 prosent i Vest-Agder. Totalt jordbruksareal i drift var 303 641 dekar i Agderfylka i 2009. Gjennomsnittleg jordbruksareal per eining har auka frå 155,8 dekar til 159,4 dekar i Aust-Agder og frå 162,5 dekar til 164,3 dekar i Vest-Agder.