Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Vekstregulering av \"Knut\" engrapp skal utføres når graset er i god vekst og 1-2 leddknuter følbare i frøenga. Plantehøyden er da 15-18 cm. CCC og Moddus er jamngode, og i de fleste tilfeller er doser på henholdsvis 133 ml/daa (+ 0.05% klebemiddel) eller 30 ml/daa tilstrekkelig. I reine og jamne enger med høyt avlingspotensial kan dosen av Moddus økes til 60 ml/daa. \n\nI middel for tre forsøk i 2005 og 2006 gav sprøyting med soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) 11% avlingsauke i engrappfrøeng. I 2006 var den viktigste soppen som ble bekjempet engrappbrunflekk, men Amistar Duo vil være effektiv også mot andre sopper som angriper engrappfrøeng. Optimal sprøytetid er ved begynnende strekningsvekst, gjerne i tankblanding med CCC eller Moddus. På grunnlag av de positive resultatene i disse forsøka vil vi anbefale at Norsk frøavlerlag søker om off-label godkjenning til sprøyting med den nye formuleringen Amistar Duo Twin ved frøavl av engrapp.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11 % reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Sammendrag
The lecture presents Biofrosk turfgrass projects with focus on variety testing
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over de viktigste resultater i forskinga på gras til grøntanelgg 2003-2007.
Sammendrag
I frøeng av "Nordlys" krypkvein er det i middel for to forsøk oppnådd usikre avlingsauke på henholdsvis 19 og 26% for sprøyting med henholdsvis Cycocel 750 (267 ml/daa pluss klebemiddel) og Moddus (30 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst. I nevnte doser var virkningen på legde og plantehøyde signifikant bedre for CCC enn for Moddus. Vi tilrår at frøeng av krypkvein tas inn på etiketten til CCC-preparatene og Moddus.
Sammendrag
1. Frøeng av Frigg rødsvingel bør vekstreguleres med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. Til tross for nesten ingen legde førte denne behandlinga i middel for to forsøk til 35% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll . 2. Det er ikke grunnlag for å tilrå soppsprøyting i frøeng av "Frigg" rødsvingel.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Gudni Thorvaldsson Anders Hammarlund Frank Enger Tatsiana Espevig Åge Susort Daniel NordSammendrag
En testing av sorter til bruk på skandinavisk golfgreener startet opp som et nytt prosjekt i 2007. Fire forsøk ble etablert på USGA greeener ved Östra Ljungby Naturgymnasium, Sverige, Bioforsk Landvik and Bioforsk Apelsvoll, Norge og ved en golfbane i Keldnaholt, Island. Totalt 42 sorter innen rødsvingel, engkvein, hundekvein og krypkvein, flerårig raigras og markrapp er med i prosjektet. Sådato for Apelsvoll, Landvik, Keldnaholt og Östra Ljungby var henholdsvis 26. juni, 11, juli, 17. august og 6. september. Feltene har i såingsåret blitt klippet ned til 6 mm i rødsvingel, raigras og rapp og 4 mm i kvein. Mange sorter, spesielt innen raigras og markrapp, men også av kvein og rødsvingel viser lovende resultater. Greenåra 2008, 2009 og 2010 vil fortelle mer om disse sortene.
Sammendrag
Norwegian agriculture is totally dependent on a safe supply of seed of winter-hardy timothy varieties. The annual seed consumption varies depending on the extent of winter damages, particularly in northern Norway, and the average seed yield varies with weather and harvest conditions in the seed-producing districts in the southeastern and central part of the country. To buffer these variations, seed companies always keep stocks corresponding to 50-100 % of the average annual seed consumption. Such large stocks are risky to maintain as seed lots will loose germination over time. Our objective was to elucidate the effect of seed harvest time and seed storage location on the longevity of timothy seed. In 2003, timothy ‘Grindstad’ was combined directly on 2, 5 or 8 August corresponding to a seed moisture content (SMC) of 34, 27 and 20 %, respectively. After harvest the seed was dried to 10-11 % SMC. Germination analyses were accomplished 3, 15, 26 and 38 months after seed harvest; the three latter after splitting each seed lot into four sub-lots that were stored either in a conditioned seed store (4ºC, 30% RH), or in unconditioned warehouses at there climatically different locations. While seed harvest time had no effect on germination three months after harvest, differences became increasingly evident as time went by. After 38 months’ storage, seed stored in the conditioned store or in the warehouse at the continental location Tynset germinated, on average for harvest times, 15-16 units better than seed stored in the warehouse at the coastal location Vaksdal; and seed lots harvested at 20 % SMC germinated, on average for storage locations, 24 units better than seed harvested at 37 % SMC. While it has long been documented that direct combining at high SMC may damage seed germination, there has been less awareness that this damage may not manifest itself until after a certain storage period.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag