Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Til dokument

Sammendrag

Froets levetid er i hoy grad korrelert med froets livskraft (seed vigour), dvs. evnen til a spire raskt og enhetlig i felt under ulike vekstforhold. Ved a utvikle tester som vurderer ulike fropartiers livskraft kan en danne seg et bilde pa de ulike fropartienes levetid pa lager. Som del av det brukerstyrteprosjektet ’SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses’ ble det ved Bioforsk Ost Landvik i 2007 utviklet livskrafttester for a skille fropartier av Grindstad timotei og Lea rodklover. Testene som ble provd ut var forsert aldringstest (eng: Accelerated Ageing, AA-test), Polyetylenglykol (PEG)- test og spireindekstest. I timotei var bade forsert aldringstest, hvor froet ble oppvarmet til 45 oC i 56 timer for spireanalyse (opptelling av spirer etter 7 og 10 dager), og en forenkla spireindekstest med opptelling av nye spirer (>2 mm) etter 3 og 5 dager egnede tester for a skille ”gode” og ”darlige” timoteipartier fra hverandre. I rodklover var en forsert aldringstest, med oppvarming av rodkloverfro i 24 timer ved 45 oC og 100 % relativ luftfuktighet, den beste behandlingen for a skille ”gode” og ”darlige” fropartier.

2007

Til dokument

Sammendrag

Twelve fertilizer/biostimulant products or product families were compared with mineral fertilizer in three two-year trials on USGA greens and sand-based football fields in southern Norway. Within each trial, all treatments were received the same amount of total nitrogen per year. Substitution of some of the mineral fertilizer with Gro-Power® improved turfgrass quality in one trial. Otherwise, the organic fertilizers and biostimulants producted results that were equal to or inferior to the control treatment. In conclusion, fertilization of sand-based golf greens and football fields ought to be based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can, at best, be supplements to such a fertilizer program.

Sammendrag

Denne tiltaksanalysen er gjennomført på oppdrag fra Vannbruksplangruppa for Nitelva. Bakgrunnen for at vannbruksplangruppa ønsket å få gjennomført en tiltaksanalyse er at Nitelva fortsatt har dårlig vannkvalitet og at denne vannkvaliteten ikke er tilfredsstillende sett i sammenheng med brukerinteressene knyttet til vassdraget. I tillegg ønsket vannbruksplangruppa at det skulle utarbeides en tiltaksanalyse som var tilpasset EUs rammedirektiv for vann. Iht dette direktivet skal alle vassdrag ha god økologisk status i løpet av 10-15 år. Med god økologisk status menes at vassdraget skal ha et biologisk miljø som i bare liten grad skiller vannkvaliteten i vassdraget fra naturtilstanden dvs. den vannkvaliteten som var i vassdraget før menneskene begynte å påvirke vannkvaliteten i vassdraget. Målsetningen med tiltaksanalysen er å gjennomføre en overordnet tiltaksanalyse for Nitelva i Akershus. Tiltaksanalysen er basert på kunnskap om forurensningstilførsler, vannkvalitet og økologisk status i forskjellige deler av nedbørfeltet og det skal foreslås miljømål vurdert i forhold til vassdragets naturtilstand. Det er fremdeles betydelige utslipp fra de kommunale avløpssystemene til Nitelva. Dette er for totalfosfor (tot-P) beregnet til 1450 kg per år fra overvannet, 1172 kg fra overløp per år, 2627 kg per år fra lekkasjer fra ledningene og 2478 kg fra de fire avløpsrenseanleggene. Hva dette utgjør regnet som biotilgjengelig fosfor er også beregnet.

Sammendrag

I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått er det blitt gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring blant annet med høsthvete

Sammendrag

Flere produsenter av anleggsjord tar utgangspunkt i regelverket og mengdebegrensningene som er angitt i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav når de doserer organisk avfall. Forskriften setter en maksimal grense på 30 vol. % organisk avfall. For noen typer avfall går det greit å bruke så store mengder, mens avløpsslam og matavfallskompost som oftest er så næringsrike at 30 vol. % blir altfor mye.

Sammendrag

Bruk av avløpsslam kan til å bidra til å redusere utslipp av klimagasser på flere måter: Som energikilde til erstatning av fossil energi, ved karbonlagring i jord og ved redusert bruk av kunstgjødsel. Størst effekt vil en trolig oppnå ved produksjon av biogass av slam.