Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

2011

Til dokument

Sammendrag

Field trials at two locations in Norway previously demonstrated differences in winter survival between two Agrostis species used for turf, velvet bentgrass (VB; A. canina L.) and creeping bentgrass (CB; A. stolonifera L.). The objectives of this study were to compare freezing tolerance and crowncarbohydrate composition of VB and CB. We also compared a direct and two indirect methods of measurements of freezing tolerance. Treatments consisted of: (i) nonacclimated (NA); (ii) acclimation at 2°C for 2 wk (A2); (iii) acclimation at 2°C for 4 wk (A4); and (iv) acclimation at 2°C for 4 wk plussubzero acclimation at –2°C for 2 wk (A4+SZA2). Crowns were harvested for determination of carbohydrates and freezing tolerance. Freezing tolerance (lethal temperature for 50% of the test population [LT50]) was based on whole plant survival (WPS), 2,3,5-triphenyltetrazolium chloride (TTC)reduction, and electrolyte leakage (EL). There were no significant difference in freezing tolerance between VB and CB. The LT50 based on WPS was significantly lower for plants exposed to A2 (–12.7°C), A4 (–14.5°C), and A4+SZA2 (–14.6°C) compared to the NA control treatment (–8.4°C). The concentrations of fructans and sucrose were significantly higher in A2 compared to NA plants of both species, but only fructans continued to increase at A4. The LT50 based on TTC reduction showed better correlation with LT50 based on WPS compared to LT50 values based on EL.

Sammendrag

Denne rapporten har som mål å stimulere til økt bruk av beregningsmodeller ved implementeringen av EUs Vanndirektiv (EU VD). Dette er i kapittel 2 gjort ved å beskrive Forvaltningssaker hvor modeller har underbygd beslutningsprosessen på en god måte. Det kan trekkes fram tiltaksarbeidet moteutrofi i Morsa, hvor et sett med forskjellige modeller er anvendt både For å beregne tilførsler til vassdraget og for å analysere eFfekten i vannforekomstene. Videre kan nevnes TEOTIL som er benyttet med stort hell og gjennom mange år til å beregne nasjonale tilførsler av næringsstoff til havet. Rapporten identifiserer og vurderer egnetheten til et omfattende utvalg modeller med hensyn på EU VD sine krav til analyser (karakterisering, tilstandsklassifisering og tiltaksanalyse). Forfatterne anbefaler at 7 relativt enkle modeller (TEOTIL/JOVA-Nest, Vestfoldmodellen, WEBGIS avløp, WEBGIS avrenning / AGRICAT, FDSRES, Indikativ modell hydromorfologi og Norsk IHA-modell) tilrettelegges slik at Forvaltning selv, eller i nær dialog med en modellør, kan begynne og utforske bruken av disse i den operative forvaltningen. For at dette skal lykkes pekes det på behov for tekniske utvikling, tilpasset dokumentasjon og utvikling av kurs. Det må også understrekes at økt bruk av modeller fortsatt vil kreve en stor innsats på innsamling av relevante data og at faglig skjønn ikke erstattes av modeller, men til sammen skaper et bedre beslutningsgrunnlag. Vurderingene omkring modellenes egnethet er gitt av forfatternes subjektive skjønn og basert på hvordan forvaltningen av EU VD er organisert i Norge og naturgitte og klimatiske forhold modellene skal representere.