Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Årlig omsettes 7-800 tonn frø av ca. 15 grasarter/underarter til norske grøntanlegg. Rødsvingel, engrapp og flerårig raigras står for mer enn 90 % av omsetningen. Denne artikkelen gir først en oversikt over de viktigste egenskapene til de ulike artene/underartene. Deretter anbefales arter for green, fairway, prydplen, skyggeområder, teesteder, fotballbaner og landskapsformål.

Sammendrag

Grasfrøeng angripes av rust og brunflekk, ikke bare om våren/forsommeren, men også om høsten. Sju forsøk med sprøyting om høsten er gjennomført, fire i engrapp, ett i rødsvingel og to fjelltimotei. Til tross for god virkning på soppangrepet om høsten gav Delaro en avlingsauke på bare 4 og 8 % i frøeng av henholdsvis engrapp og rødsvingel. I fjelltimotei førte Amistar Duo til avlingsauke på Landvik, men hadde ingen effekt i Telemark.

Sammendrag

Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (≈70%) og jordbruk (28%). Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.

Til dokument

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Måla med prosjekt FJELLFRØ (2007-2011) var (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet ble eid av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierte prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet engasjert styringsgruppa Bioforsk, som igjen fikk hjelp av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells til forsøk og første generasjons oppformeringsfelt. Ut over i prosjektperioden fikk Bioforsk også en annen viktig rolle i prosjekt som autorisert frøforretning med ansvar for kontraktstegning, rensing, frøanalyser, salg og markedsføring av frøet som produseres hos frøavlerne i Telemark. Ved avslutning av FJELLFRØ-prosjektet videreføres mye av aktiviteten gjennom delprosjekt III (Location, seed crop management and commercialization) av prosjekt ECONADA (2011-2014). Foreliggende rapport gir en oversikt over aktiviteten i FJELLFRØ i siste prosjektår 2011, samt en kort oppsummering av hele prosjektperioden.