Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Katarina Rønningen Svein Frisvoll Trine Bekkeby Wenche E. Dramstad Wendy Fjellstad Anders BrynSammendrag
Artikkelen diskuterer forvaltning av verneområder med utgangspunkt i det omstridte verneområdet i øygruppa Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag.
Sammendrag
AR18×18 is an area frame survey of land resources in Norway, methodologically linked to the Lucas survey carried out by Eurostat (Eurostat 2003). The purpose of the survey is to establish an unbiased and accurate land cover and land use statistic providing a description of the state of land resources in Norway. The survey will also provide a baseline for future reports regarding changes in land resources – a national land resource accounting system. AR18×18 is based on Lucas (Land use/cover agricultural survey), a European area frame survey carried out in the EU countries by Eurostat. The sampling units of Lucas are points located on the intersections of an 18 × 18 kilometer grid mesh throughout Europe. Each of these points is the centre of a Primary Statistical Unit (PSU) of 1500 × 600 meters. The Lucas survey is carried out on ten sample points scattered within each PSU. The Norwegian modification of Lucas is to add a land cover survey of the whole PSU following the Norwegian system for vegetation and land cover mapping at intermediate scale (1: 20,000). [...]
Forfattere
Katrina Rønningen Svein Frisvoll Trine Bekkby Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2009
Sammendrag
På oppdrag frå prosjektet ”Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats” (NFR, program ”Landskap i endring”) har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap Noreg” (AR 18x18). Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Buskerud, Hordaland og Telemark frå 1940 og 50-talet, og eige feltarbeid på Vidda, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Det meste av Hardangervidda er eit roleg høgfjellsplatå 1200-1400 moh. I vest blir terrenget meir kupert og mykje areal i sørvest ligg 1400-1600 moh. Også i nord blir terrenget meir kupert. Berggrunnen har store variasjonar. Kontrasten går mest mellom områda med kambrosilurberg på Hordalandsdelen av Vidda, og dei næringsfattige gneis og granittområda i Buskerud og Telemark. Næringsfattig er også kvartsittberggrunnen i sørvest. Lite lausavleiringar gjev her i tillegg eit landskap med mykje bart fjell. I aust er terrenget flatare med lausmassar som kan vera djupe. Verlaget på Hardangervidda er prega av at Vidda ligg på overgangen mellom kyst- og innlandsklima. På den vestlege delen av Vidda vil nedbøren vera mykje høgare enn i aust. Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Produksjonsresultat frå Saukontrollen stadfestar dette med vekter som for det meste ligg høgt i forhold til kringliggande beiteområde. Dei beste beita er likevel å finne i område med næringsrike bergartar som til dømes området innafor trekanten Bjoreidalen - Kvennsjøen - Stavali. Mykje av beitet er høgtliggande og kjem derfor seint, dette gjeld særleg på vestsida der det i tillegg er mykje snø. […]
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Husdyrgenetiske ressurser er et avgjørende grunnlag for biologisk mangfold hos husdyr. Husdyrgenetiske ressurser er husdyra som produserer mat og andre produkter vi mennesker har bruk for og husdyra som brukes i avlsarbeidet for å produsere morgendagens produksjonsdyr. Husdyrgenetisk ressurser omfatter dermed alle husdyr. Det er for å framheve verdien av den genetiske variasjonen hos husdyr at en bruker begrepet husdyrgenetiske ressurser og ikke bare husdyr.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høgskolene bør satse mer på etterutdanning i distriktene. Undervisningen bør tilpasses arbeidstakere gjennom en desentralisert modell hvor lokale opptak og helgeundervisning står sentralt.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget for norsk husdyrbruk. Skal godt resultat sikrast er det viktig å finne dei beste beita og tilpasse dyretalet til ressursgrunnlaget. Ei god vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet i utmark kan berre lagast på grunnlag av fullstendig kartlegging av vegetasjonstypar. Ei slik kartlegging er ressurskrevjande og vil som oftast ikkje kunne realiserast for store fjellvidder. For å finne ein måte for å vurdere beite for større areal, har Skog og landskap arbeidd med ein metode for bruk av satellittdata kombinert med utvalsundersøking i eit nett av prøveflater.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Utmarksbeite er ein viktig fôrressurs for norsk landbruk. Skal nye generasjonar rekrutterast til denne delen av husdyrbruket, må det bli levelege driftsvilkår i utmarka. Leveleg i den forstand at ein kan rekne med å finne att om lag same dyretal som blir sleppt, på den staden ein reknar med å finne dei, og med akseptabel tilvekst. Ein må òg sleppe å ligge i stadig strid om beiterettar......
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). Kring innsjøen Savalen i Tynset og Alvdal kommunar er det vegetasjonskartlagt eit areal på 124 km² (108 km² er landareal) på oppdrag frå landbruksetaten i kommunane. Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk i området. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite og storfebeite, samt kart over viktige naturtypar for biologisk mangfald. Berggrunnen i området er dominert av fyllitt, glimmerskifer og amfibolitt. Dette er bergartar som er lett vitterlege og vanlegvis gjev god tilgang på plantenæring, sjøl om ein del variasjonar vil finnast. Med unnatak av dei mest eksponerte høgdene, har lausmassar jamn og ofte tjukk dekning i heile området. Mykje av dette er morene som gjennomgåande er grovkorna. Området har eit typisk innlandsklima med låg vintertemperatur og høg sommartemperatur i høve til høgda over havet. Nedbøren er låg med kring 400 mm i årsnedbør. 78% av kartleggingsområdet ligg under skoggrensa som går kring 950 m o.h. Opp til barskoggrensa vel 800 m o.h blir vegetasjonen dominert av fattig furuskog, mest lav- og lyngrik furuskog, men med innslag av blåbærfuruskog på friskare parti. Over barskogen kjem eit band av bjørkeskog opp til skoggrensa kring 950 m o.h. Bjørkeskogen er mest av blåbærtype, men innslag finst av rikare skog. Skogar av lav- og lyngrik type utgjer samla 44% av arealet under skoggrensa, blåbærskogar 27% og engskogar 7%. På vestsida av Savalen ligg store myrareal. Mykje av myrarealet er rik- eller ekstremrik myr. Mange setrer ligg i området.