Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
The extractive content of inner and outer heartwood of nine Scots pine trees from three different stands in Norway was determined by automated solvent extraction and biological screening tests were performed using basidiomycetes. The evaluation of mass spectra by means of a NIST library search shows that in the petroleum ether extracts α-pinene and carene as well as terpinene and cadinene derivatives are the main extractives found in both inner and outer heartwood. In the inner heartwood, however, these substance groups were found in lower quantities. These substances mainly have a hydrophobic effect. The screening tests indicate that also extractive-rich heartwood is extremely degraded by Poria placenta which corresponds to the analytical results of the petroleum ether extracts.
Forfattere
Kris Verheyen Pieter De Frenne Lander Baeten Donald M. Waller Radim Hédl Michael P. Perring Haben Blondeel Jörg Brunet Markéta Chudomelová Guillaume Decocq Emiel De Lombaerde Leen Depauw Thomas Dirnböck Tomasz Durak Ove Eriksson Frank S. Gilliam Thilo Heinken Steffi Heinrichs Martin Hermy Bogdan Jaroszewicz Michael A. Jenkins Sarah E. Johnson Keith J. Kirby Martin Kopecký Dries Landuyt Jonathan Lenoir Daijiang Li Martin Macek Sybryn L. Maes František Máliš Fraser J.G. Mitchell Tobias Naaf George Peterken Petr Petřík Kamila Reczyńska David A Rogers Fride Høistad Schei Wolfgang Schmidt Tibor Standovár Krzysztof Świerkosz Karol Ujházy Hans Van Calster Mark Vellend Ondřej Vild Kerry Woods Monika Wulf Markus Bernhardt-RömermannSammendrag
More and more ecologists have started to resurvey communities sampled in earlier decades to determine long-term shifts in community composition and infer the likely drivers of the ecological changes observed. However, to assess the relative importance of and interactions among multiple drivers, joint analyses of resurvey data from many regions spanning large environmental gradients are needed. In this article, we illustrate how combining resurvey data from multiple regions can increase the likelihood of driver orthogonality within the design and show that repeatedly surveying across multiple regions provides higher representativeness and comprehensiveness, allowing us to answer more completely a broader range of questions. We provide general guidelines to aid the implementation of multiregion resurvey databases. In so doing, we aim to encourage resurvey database development across other community types and biomes to advance global environmental change research.
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En umalt trefasade forteller en historie – om bygningen den er en del av og om stedet der bygningen står. Sol og regn, temperatur og vind varierer med breddegrad, klimasone, landskap og vegetasjon, og vil påvirke fasaden over tid. I tidligere tider fortalte materialvalget i bygninger om lokal ressurstilgang, lokale byggetradisjoner og byggeskikk. Bygningskultur og arkitektoniske grep legger føringer for bygningens orientering og valg av kledning, takutstikk og vindusdetaljer. De bestemmer hvordan sol, regn og soppvekst påvirker ytterveggen. Summen av påvirkning avleses i fargenyansene i den umalte trefasaden. Kunnskap om dette samspillet mellom faktorer kan omsettes i design som samtidig blir dreieboken for den fremtidige bygningens fortelling om dem som bygget og brukte den og om stedet der den står...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Om du ser et asketre med grønne, frodige blader: Ta godt vare på det. Ditt bidrag kan være viktig for asketrærnes kamp for tilværelsen på Vestlandet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Trefall på linjene forårsaket av vind og snø er et stort og økende problem for nettselskapene. En endring av skogbehandlingen kan redusere dette problemet. En langsiktig oppbygging av stabil skog bør gjøres der det i dag er ungskog, og dette gjøres i hovedsak ved å gi tynne ut i ungskogfasen og la trærne får god plass til å utvikle solide rotsystemer og trestammer, samt å tilstrebe en homogen skog med rettvokste trær med regelmessige, symmetriske trekroner. Man oppnå da en høy enkelttre-stabilitet. Det anbefales at trærne langs kraftlinjene generelt har et D/H-forhold på minst 1,5 (diameter i brysthøyde målt i cm dividert på trehøyde målt i m), mens dette forholdet bør økes der det er høy risiko eller høy KILE-kostnad, og det kan reduseres der risiko og KILE er lav. Der det i dag er eldre og gammel skog må man unngå hogst, eller være varsom med hogst, særlig bredding og tynning. I eldre og gammel skog består stabiliteten i stor grad av sosial stabilitet, dvs at trærne støtter og skjermer hverandre, og den sosial stabiliteten reduseres ved hogst. Hvor langt man bør gå i en ny og endret skogbehandling på en gitt linjestrekning avhenger av risikofaktorer og konsekvens (KILE –kostnader) på denne strekningen. I det langsiktige arbeidet med å bygge opp stabil skog fra ungskogfasen må man ta hensyn til risikofaktorene på stedet som sådan. Disse risikofaktorene består av jorddybde og andre jordbunnsforhold som påvirker trærnes mulighet til solid forankring med rotsystemet, av den terrengmessige eksponeringen for vind, samt hvor klimatisk utsatt stedet er for sterk vind og sterke snøfall med våt snø. I det kortsiktige arbeidet der man har eldre og gammel skog må man også ta hensyn til risikofaktorene ved den skoen som står der nå. Dette er faktorer som D/H-forhold, trehøyde, treslag, homogenitet på skogen og trærnes helsetilstand.
Sammendrag
Creosote is commonly used as a wood preservative for highway timber bridges in Norway. However, excessive creosote bleeding at various highway timber bridge sites lead to complaints, and a potentially bad reputation for wooden timber bridges. Macro-and microanatomical factors such as the amount of heartwood, annual ring width, annual ring orientation, ray-height and composition and resin canal area were investigated in order to classify seven timber bridges in Norway into bleeding- and non-bleeding bridges. A classification into bleeding and non-bleeding was possible for discriminant categories based on three anatomical factors analysed on wood core samples. The amount of heartwood content dominated the influencing factors, even obscuring the significance of other factors. Classification with a low amount of variables was done preferably on sample level instead of bridge level, due to the restricted number of 17 core samples per bridge.
Sammendrag
I rapporten undersøkes mulighetene for å kunne predikere forekomster av MiS-miljøer basert på enkle landskapsvariabler fra kart. Disse variablene er helning, bonitet, høyde over havet og avstand fra vei. Vi bruker oversikt over registrerte MiS-miljøer (bruttolister) fra skogbruksplaner fra 10 kommuner på sør-og østlandet til å utarbeide prediksjonsmodeller. Disse prediksjonsmodellene blir så testet ut i 10 andre kommuner fra samme region. Resultatene viser at det er stor variasjon mellom kommuner i hvor stor grad modellene klarer å fange opp MiS-miljøer. Videre arbeid må undersøke mulighetene for å utarbeide ulike modeller i ulike regioner med ulike typer landskap.