Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Østrem Ragnhild Borchsenius Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Oddbjørn Kval‐Engstad Tor LunnanSammendrag
Såvareverdikjeda i Norge er svært fragmentert samanlikna med land der same firma er ansvarleg for heile prosessen frå utvikling av ny sort til sal av frø. Dette forprosjektet har som mål å definera korleis ein gjennom meir forskningsbaserte frøblandingar og ferdig testa frøblandingar der bonden kan velja ut frå sine dyrkingsforhold og sin driftsmodell, kan auka avling og varighet av engvekstar. Dette inneber eit opplegg for frøfirma der desse forheld seg til felles kunnskap og retningslinjer for samansetjing av frøblandingar, men framleis er uavhengige som aktørar m.o.t. forretningsmessig drift. Ein vesentleg lengre vekstsesong tilseier behov for nye feltforsøk med oppdatert kunnskap om såmengde, såmåte, artar, sortar og frøblandingar tilpassa ulike driftsformer og klimatiske dyrkingsforhold i heile landet. Rapporten foreslår meir grunnleggjande forsøk utført av NIBIO og utprøving av frøblandingar i NLR-regi, eventuelt i samarbeid med vidaregåande skular med naturbrukslinjer. Forprosjektet er finansiert gjennom Forskingsmidlene for jordbruk og matindustri.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Inclusion of clover in grasslands increases functional diversity, N yield and forage quality and has been advocated for mitigating nitrous oxide (N2O) emissions. However, boreal grass-clover leys often show poor winter survival with considerable aboveground losses of nitrogen (N) and carbon (C). Little is known about how these losses affect off-season N2O emissions. Here we report field experiments over two winters, conducted at two coastal locations in Western and Northern Norway. N2O emissions were measured in plots with 0, 30 and 100% red (T. pretense) and white clover (T. repens) in a timothy - meadow fescue mixture. Overwinter N loss from the sward was quantified by comparing N contents in roots, stubble and herbage in autumn and spring. Additional treatments were removal of above-ground biomass in autumn and soil compaction. Off-season N2O emissions correlated positively with estimated overwinter N loss from herbage, which in turn depended on the fraction of clover in the ley. Pure grass leys emitted less N2O than leys that contained clover. Corrected for background emissions from pure grass, up to 13% of the above-ground N loss was emitted as N2O–N when clover was grown in pure stand. This fraction was much smaller, however, when clover was grown in mixture with grass (1.9 ± 0.9%), suggesting reassimilation of inorganic N. Indeed, we found significant increases in root and stubble N in mixtures throughout winter. Removal of above-ground biomass in autumn appeared to reduce the sward's ability to retain N throughout winter, and hence had no or a stimulating effect on N2O emissions. Soil compaction increased off-season N2O emissions 1.3–1.6-fold. Our results show that boreal grass-clover leys can be a significant source of N2O during winter, intricately controlled by loss and reassimilation of N. This underscores the importance of off-season plant-soil management for reducing the greenhouse gas (GHG) footprint of animal production in high latitude ecosystems.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Makroalger som fôr til husdyr har lange tradisjoner langs kysten av Norge. Makroalger ble i gamle dager brukt som «nødfôr» ut på senvinteren når høyet tok slutt (Bay-Larsen et al., 2018). Bønder i dag forteller også om hvordan spesielt sau går i fjæra for å beite på makroalger, og hvordan dette påvirker blant annet ullkvalitet. Imidlertid er «gammelmetoden» med å høste og forvelle makroalger manuelt for å gi til dyrene et avsluttet kapittel. Bruk av makroalger som fôr til husdyr må derfor inngå i en kommersiell produksjon som vil gjøre tilgangen og bruken i fôr enkel for bonden samtidig som kostnadene må holdes på et akseptabelt nivå.