Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Potato mop-top virus (PMTV) is the type member of the genus Pomovirus. PMTV is one of the most damaging potato infecting viruses due to the symptoms induced in the tubers. The symptoms caused by PMTV can be similar to the ones induced by another potato infecting virus, Tobacco rattle virus (TRV). Both viruses are known to generate great economic losses in Norway. Since the beginning of 2005, NCRI has as one of its objectives to enhance research on PMTV and will subsequently initiate studies on TRV as well.
Forfattere
Kari ØrstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Hvit potetcystenematode (Globodera pallida) som ble oppdaget på senhøsten 2004 og tidlig i 2005 i Stjørdal er det hittil største kjente infeksjonsarealet i Norge for denne nematodearten. Påvisningen resulterte i at ca. 1000 dekar fordelt på 6 eiendommer er lagt i 40 år karantene med forbud mot dyrking av potet og bortføring av jord. Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal vitenskaplig kunnskap om hvit PCN er det ikke uten grunn at denne nematoden er klassifisert som karanteneskadegjører. Den er en direkte trussel mot hele Norges potetproduksjon, og en videre spredning til nye dyrkingsområder vil være meget uheldig både for potetnæringen og landbruksnæringen i sin helhet.
Sammendrag
Det finnes flere nematode-arter som angriper korn. Biotester mot vanlige arter og patotyper av korncystenematoder ble gjennomført i 2005 og 2004 (Holgado & Andersson, 2005). Resultatene viser til dels at flertallet kornsorter ikke er resistente mot alle forkommende arter og patotyper, til dels at det finnes ulike grader av resistens i våre kornsorter. Bekjempelse av korncystenematoder med bruk av resistente kornsorter krever derfor kjennskap til hvilke arter og patotyper som forekommer i de enkelte feltene.
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper. Så langt er det i Norge påvist den vanlige havrecystenematoden (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae svensk patotype ”Våxtorp” og rugcystenematoden (H. filipjevi) svensk patotype ”Vest”. Biotest med disse patotypene ble gjennomført i 2004 og 2005 ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp. Tester i veksthus av 63 kornsorter viste at de fleste sortene i testen var mottakelige for Ha 11 og Ha Våxtorp. Dette var også tilfelle i tester med H. filipjevi Vest for sorter av bygg og vårhvete, mens et flertall av havresortene var mer eller mindre resistente. Resultatene viser også at det finnes flere sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå. I bygg var Frisko, Helium Meltan, Otira og Simba resistente mot Ha 11. For Ha Våxtorp viste ingen av de testede sortene seg å være resistente. Byggsortene Antaria, Frisko, Gunilla, Iver, Pernilla og Sunnita var resistente mot H. filipjevi Vest. I havre viste sortene Sanna, Gunhild og Vital resistens mot Ha 11, og mot Ha Våxtorp var sortene Gunhild, NK98059, Sanna og Vital resistente. Mot H. filipjevi Vest var Bikini, Bessin, Gunhild, Kerstin, Liberto, Matilda, NK 98008, NK980591, Olram, Pol, Sanna, SW 98195 og Vital resistente.
Sammendrag
Snegler som skadedyr på planter er et økende problem både for yrkesdyrkere og for private hageeiere. Artikkelen presenterer snegler som skadedyr, særlig hos dyrkere, og beskriver de viktigste bekjempingsmetodene vi kjenner til i dag.
Sammendrag
Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den opptrådt i store mengder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsaks- og jordbærprodusenter.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Nå i 2006 er det 10 år siden vi fant det første tilfellet av tospovirus i et kommersielt gartneri i Norge. I løpet av disse 10 årene har tospovirus gjort skade i mange gartnerier. Vi har også funnet andre, nye virus i gamle og nye blomsterkulturer. Dette synliggjør en utvikling der vi år for år kan registrere nye skadegjørere i kjente kulturer, men også nye skadegjørere som dukker opp i nye blomsterkulturer " kulturer som i utgangspunktet kunne virke tilnærmet frie for skadegjørere. Denne artiklen omtaler tospovirusene tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus), dessuten Calibrachoa mottle virus, tobakkmosaikkvirus (Tobacco mosaic virus), Nemesia ring necrosis virus og agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus).
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Artiklen beskriver det norske fremavlssystemet og beskriver eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale av blomster og grøntanleggsplanter.